Den bittelille go’følelsen

Jeg har hatt flere av den i dag. Det var definitivt ikke på jobb da jeg stresset for å bli ferdig, det var ikke i køen på vei hjem da jeg skjønte at jeg ikke kom til å rekke konferansetimen i barnehagen. Men da jeg satt der og hørte godordene om sønnen min så svulmet det. Da han løp meg i møte og ga meg en klem så svulmet jeg igjen.

Vi gikk på kveldsbesøk ned i veien. På vei hjem var det stjerneklart. Jeg gikk der med en unge i hver hånd og kjente på den rene, klare lufta og så opp på den stjerneklare himmelen full av stjerner. Vi måtte stoppe litt på veien. «Der er Orion med beltet» sa jeg og pekte. De var kjempeinteressert og sammen så vi alle sammen den store kjempen Orion stå der og skreve med bena.

Så slår det meg at akkurat dette er en sånn stund som man egentlig aldri bør glemme. Fordi det er så lite og så fint. Og fordi det så lett forsvinner i hverdag, logistikk og trivialiteter.

 Jeg gleder meg allerede til i morgen. Fordi jeg ikke har noen andre planer enn å tilbringe den sammen med favorittmenneskene mine. Orion

Advertisements

One response to “Den bittelille go’følelsen

  1. Orion er skikkeleg fæl. Men du har eit godt liv. Det er då endå noko.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s