I hodet mitt

I hodet mitt kan jeg gjøre mange ting veldig komplisert og vanskelig. I dag fikk vi en oppgave på kurset vi går på. Øyeblikkelig setter hodet mitt i gang med å planlegge hvordan denne oppgaven kan løses. Jeg henter innspillene og henger dem opp på de respektive krokene i hodet mitt. For meg er dette den beste måten. Og så visualiserer jeg hvordan løsningen skal se ut, hvordan den skal gjennomføres og praktiske problemer jeg kommer på.

Vips! Der fyker hånden i været. Spørsmål! Jeg får svar og må revidere planen min. Den hjernen min er som en kvern som maler og elter informasjonen jeg får og spytter ut mulige løsningsforslag i raskt tempo. Jeg – dvs. hjernen – forkaster noe og jobber videre med noen alternativer.

På jobb har jeg tilsvarende opplevelser. Der sitter jeg og prøver å planlegge fremover i tid. Jo lengre frem i tid – jo greiere ser det ut. Men jo nærmere vi kommer jo flere problemer oppstår, og jeg må kaste meg rundt og lage alternative planer gang på gang inntil alt sitter som det skal.

Jeg ser på hjernen min som en fantastisk innretning. Jeg er imponert over hvor fleksibel den er, men er også irritert over hvor irrasjonell den faktisk kan være. Noen ganger kan et helt enkelt problem eller en enkel oppgave vokse til store dimensjoner fordi jeg i min iver etter å gjøre det så bra som overhodet mulig legger inn altfor mye ambisjoner og ønsker inn i løsningen.

Hodet mitt kan huske detaljer som går mange, mange år tilbake i tid. Helt unødvendige og tåpelige detaljer som f.eks. et kundenr. fra et datasystem som ikke lenger eksisterer, eller prisen jeg betalte for noe for 10 år siden. Men hvis det er en virkelig viktig ting som må huskes, så klarer jeg fint å glemme det eller fortrenge det i lengre tid.

Men jeg vil ikke bytte bort det hodet likevel. Det bærer med seg massevis av viktige minner og opplevelser. Det virker raskt og effektivt til tider. Det har hemmelige og forseglede rom med minner der ingen får komme inn – ei heller jeg selv. Og det rommer enorme mengder med nyttig og unyttig informasjon. Lurer på hvordan det hadde vært å være i en annens hode en dag? Mitt eget kjenner jeg jo både på godt og vondt. Tenk om man kunne teste et nobelprishode en liten stund? Det må da være veldig forskjellig fra mitt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s