Ingenting å si

Nei, det er vel ikke det folk forbinder med meg. At jeg er stum som en østers og ikke kan finne på noen ting å si. Men det skjer altså. Kanskje jeg har brukt opp alle de kjappe svarene mine i dag. Kanskje jeg var midlertidig utsolgt for småprat. Men i dag på middagen på jobben satt jeg mellom to menn jeg absolutt ikke hadde noe å si til. Jeg tror vi satt der over en halvtime før jeg endelig klarte å få den ene karen i gang.

Mitt problem er at jeg gransker hodet og føler meg forpliktet til å fylle tomrommet med konversasjon. Jeg kan godt sitte og være stille sammen med folk som står meg nær, men når jeg sitter og liksom skal være sosial så har jeg en eller annen greie på at jeg må snakke med vedkommende og få denne til å føle seg vel.

Vel, det løsnet jo som sagt til slutt. Og det ble riktig morsomt, faktisk.

Nå satt jeg her foran PC’en og tenkte jeg skulle skrive noe. Så hadde jeg ikke noe å si. Absolutt ikke noe. Tomt i hodet og tomt i fingrene. Så da skrev jeg om akkurat det. Den larmende stillheten.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s