Det er fredag i heimen. Fredagskveld. Vi kaller det zumpf und zapf-kvelden. Da snakker vi om tradisjoner. Deilige og frydefulle tradisjoner. Det begynner med at jeg kommer hjem med ungene etter jobb. Jeg rydder kjøkkenet og setter i gang pizzadeigen. Ofte har jeg handlet på veien – eller jeg har alle ingrediensene i huset. Så jeg begynner å skjære opp løk, paprika og kjøtt (bacon, skinke, pepperoni eller kjøtt). Mannen dukker opp og roper i gangen. Med én gang han kommer inn på kjøkkenet spør jeg strengt hva han somler med, hvorfor har jeg ikke vin?
Han løper og henter glass og spretter kveldens vin. Så ordner vi resten av pizzaen sammen. Når den står i ovnen setter vi oss i «baren» og nipper til rødvinen mens vi snakker om dagen vår. Det er en fin stund.
Når pizzaen er klar roper vi på kelnerne. Ungene kommer ilende og dekker bordet i stua. For på fredag spiser vi nemlig i stua – foran TV. Det er her zumpf und zapf kommer inn. Vi sitter nemlig og sumper i sofaen foran TV. Og så sapper vi litt, men helst er vi på NRK og ser på gullrekka.
Når pizzaen er fortært og restene ryddet bort er det neste nytelse. Micropopcorn! Varmt deilig popcorn som når kvelden er omme dekker mye av stuegulvet. For man stapper selvsagt i seg popcorn med begge hendene, og da er det fort gjort å miste litt på gulvet.
Salig er stunden. Man kjenner seg trøtt og mett og god. Rødvinen varmer i kroppen og gjør oss salig sløve og lattermilde. Ungene lever sitt eget liv, der de spiser popcorn og danser til «Beat for Beat». Og de legger seg selv, mens vi foreldre nyter kveldens TV-høydepunkt «Nytt på nytt».
Jeg liker fredager.
Frydefulle betraktninger 
Rent bortsett fra rødvinen minner den meg veldig om fredagen her i heimen.