Frognerborgen og Monolitten

I dag tok jeg med ungene til Frognerparken. Det er stor stas, masse ender, masse folk og morsomme statuer med både romper og tisser. Fnis…. På skolen skal de få en Frognerborg så det var klart vi måtte ta denne vidunderlige konstruksjonen i øyesyn. Og det var virkelig litt av et lekeapparat. Der kravlet unger rundt, de hang etter tau, klatret, krøp, hoppet, svingte og i det hele tatt koste seg. Alt var «riktig» med sånt anti-slå-seg-når-man-faller-underlag. Eneste problem var muligens at det lå et tykt islag over alt belegget slik at den som falt helt sikkert ville slå seg.

Rundt dette monomumentet sto altså vi foreldre i hopetall og så på våre håpefulle. Det var digitalkameraer og videokameraer. Ungene stilte i flotte, varme vinterdresser med varme luer, votter og tykke støvler. Vi foreldre sto og frøs i trendy jakker, lite på hodet, og tynne støvletter. Jeje. Alt for unga, de skal i hvert fall ikke fryse!

Etterpå gikk vi bort til Monolitten. Over brua med «Sinnataggen» som tramper like irritert som han alltid har gjort, til stor glede for ungene som muligens kjente seg igjen. På avstand ser Monolitten ut som en stor steinsøyle. Kommer man nærmere ser man at den består av mennesker. Mennesker som streber mot toppen. Nederst ligger de svake, syke, gamle og barn. Lenger opp ser man mennesker som løfter barna sine opp og frem. Barna er fremtiden vår. Noen forsøker dessuten å dra andre oppover.

Og det rare hodet mitt klikker og bearbeider og tenker at hmmmm. Sånn er jo livet. Vi løfter barna frem. Vi strekker oss langt for å gi dem alt man bare «må» ha. Varmt utetøy til lek er bare én av disse tingene. Om kvelden er det stress og pes for at ungene skal få gått på allidrett, dans, svømming, fotball, skøyter etc. For selvsagt må de kunne alt dette. Vi gjør lekser med dem til langt på kveld. Vi spiller spill med dem, vi leker med dem, vi bygger snømann, reiser i svømmehallen. I det hele tatt setter man sitt eget liv og selvrealisering på hold en stund mens alt dette pågår. Og ikke minst tar man med seg ungene til Frognerparken for å gi dem en dose aktiv og ufarlig lek ispedd litt kultur.

Advertisements

3 responses to “Frognerborgen og Monolitten

  1. Jo takk, en fin dag, bortsett fra at jeg nesten fryste av meg hele kroppen.

  2. Eg fekk eit sånt reklameblad for KK i posten her ein dag, med eit ltie intervju med Anne Lindmo (elskelege kvinna!) som fortalde om å vere mor (ho har begått bok om emnet). Ho vart spurt om ho nokongong hadde angra på at ho blei mor?
    – Joda, det hadde ho nok. Den gongen ho spiste litt bæsj ho hadde fått på fingeren fordi ho trudde det var peanøttsmør.

  3. Så fint det hørtes ut. Her ligger det en syvåring i sengen sin som ikke klarer å sovne fordi hun pugger engelske gloser.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s