Forpliktelser, ansvar og fritid

Det er 168 timer i en uke.

56 timer av dette går bort i soving.
40 timer går bort til jobb og lunsjpauser.
10 timer går bort til kjøring til og fra jobb.

Dette gir meg liksom 62 timer igjen med «fritid» i uka. 32 av disse våkne timene er helgetimer. 30 timer er hverdagstimer.

62 timer med «fritid»
Ca 21 timer går bort til husarbeide og matlaging.
7 timer går med til stell av unger (morgen og kveld) .
7 timer går med til stell/egenpleie (dusjing, hårvask, sminking, neglklipping, børsting av tenner etc.)
Fast oppfølging av unger (svømmetrening, danseskole, skøyteskole, lekselesing) tar ca 1 1/2 time per dag. 10 timer

Da er det 17 timer igjen som ikke er disponert bort. 17 timer som kan brukes til intim omgang med mannen sin, sosial omgang med venninner, shopping, TV-glaning, lesing, håndarbeide eller ganske enkelt surfing.

Jeg syns det er altfor lite. Det er mindre enn 2 1/2 time i døgnet, det.

Hver gang jeg blir deppa av denne tankegangen tenker jeg på kvinnene som jobbet i gruvene i England for 150 år siden. De som fødte ungene sine i gruva, jobbet 14 timer i døgnet hver bidige dag året rundt og døde gamle og utslitte i en alder av 40. Så får man litt perspektiv på det.

Men jeg blir provosert av folk som står der og sier ting som at man må prioritere seg selv, man kan alltid få tid til mer trening, egenpleie, venner, pleie av ekteskap osv. «Grip dagen!» sier de. Livet er for kort til å kastes bort på trivialiteter og kjedelige oppgaver. Shit! Ja, hadde jeg visst hvordan jeg kunne overleve uten pengene jeg tjener på jobb, og hvordan jeg skulle kunne lurt andre til å gjøre alle de kjedelige husarbeidsoppgavene jeg gjør i dag så. Råd tas imot med stor takk.