En gave til noen man ikke kjenner så godt

Vi er invitert bort til noen mennesker litt lenger opp i veien. Vi kjenner dem via foreldremøter og naboprat. De er veldig hyggelige, men vi omgås dem altså ikke så ofte. Nå er vi invitert i 40-års lag. Hmmmm…. hva kjøper man liksom til noen man ikke kjenner så godt. Den ultimate 40-års gave er jo den som er midt i blinken for akkurat den personen. Og da må man jo kjenne vedkommende. Vi har altså barn på samme alder og vi deler samme vaskedame. Ja, også har vi samme veiadresse.

Uten mål eller plan dro jeg til kjøpesenteret for å finne den ultimate gaven. Den som kanskje sier litt om giveren også. Bok? Nei, jeg aner ikke om hun leser. Klær? Nei, jeg vet ikke størrelsen, Duppeditter til huset? Nei, jeg vet ikke om hun engang bryr seg om hus og duppeditter. Musikk? Aner ikke hva hun liker igjen.

Jeg ender på Vinmonopolet. Kjøper en dyr og eksklusiv vin som jeg er overbevist om at absolutt ALLE må like. Så tusler jeg inn i blomsterbutikken ved siden av og får dem til å dekorere den med en flott sløyfe og en blomst. Det får gå som det går. Er jeg heldig liker hun kanskje ikke rødvin. Da får jeg forbarme meg over den selv. For jeg elsker Amarone!

Og der lander jeg på konklusjonen min for i dag. Nemlig at dersom man skal gi bort noe til noen man ikke kjenner så godt så er nok det aller lureste å gi bort noe man selv ville blitt veldig glad for. Ikke det at jeg tror alle har samme smak som jeg, men i det minste kan man gi bort gaven med en smule entusiasme.

Og der er vi klare til å gå. Vi skal gjøre noe veldig skummelt, vi har nemlig lagt ungene til å sove før vi selv går på fest. Naboen vi deler hus med er klar over at vi går og at ungene er hjemme alene. Den eldste har mobiltelefon på sengekanten og vet hvor hun får fatt i oss.

Advertisements

3 responses to “En gave til noen man ikke kjenner så godt

  1. Du er klok og glad i vin. Det er i grunnen det ein treng hos vener.
    Det vil seie, eg har nokre få venninner som ikkje drikk vin, men heldigvis er dei så gode at det veg opp i bøttevis.

  2. Hvordan gikk det, ble hun glad for vinen?

  3. Ja, hun ble glad. Og hun visste veldig godt hva slags vin det var. Puh! Så slapp jeg å ofre meg å drikke den opp for henne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s