Jeg er støttemedlem i SATS

Jeg leste det på nettet i dag.

Treningskjeden SATS tjener 70 millioner i året på å selge medlemskap til folk som ikke trener. For en glitrende forretningsidé. De tjener masse penger på dårlig samvittighet og kan selge samme tjenesten til langt flere enn de faktisk har kapasitet til.

Jeg kan med en gang bryte sammen og innrømme at jeg er én av sofagrisene SATS tjener fett på. Sukk! Skulle tro jeg visste bedre, jeg som har vært medlem av Elixia intet mindre enn to sesonger. Sist jeg meldte meg ut lovte jeg meg selv dyrt og hellig at jeg aldri, aldri, aldri mer skulle melde meg inn på Elixia. Det løftet har jeg i det minste holdt.

Siden midten av september har jeg satt mine ben der intet mindre enn to ganger. Trur eg. Tilogmed egen liten hengelås til skapet har jeg kjøpt. Jeg har gode sko, god treningsbukse med masse plass til magen og massevis av intensjoner. Snart! Snart skal jeg ta meg sammen. Men det er så tungt akkurat nå, jeg har så mye å gjøre, det er så mange folk der, det er så vanskelig å finne parkering, jeg har ikke barnevakt, jeg er så sulten, jeg skal bare hjemom og slappe av litt først. Jeje.

I kveld kunne jeg trent. Men det kan jeg selvsagt ikke fordi vaskedamen kommer i morgen, og som alltid når hun kommer må vi rydde som gale så vaskedamen ikke skal se hvor rotete det egentlig er her. Akkurat som hun bryr seg.

Jeg er full av unnskyldninger som alltid. Også har jeg nettopp slikket i meg en stor og deilig is. Om jeg ikke har kondisjon så mangler jeg i det minste viljestyrke.

Advertisements

5 responses to “Jeg er støttemedlem i SATS

  1. Jeg rakk heldigvis å bli gravid før jeg meldte meg inn noe steder i høst.
    Jeg har spart endel penger på det. :knegg:

  2. Jeg har også vært støttemedlem. Skal jeg være medlem av noe treningssenter en gang til, så tror jeg at jeg skal satse på klippekort til jeg ser at dette er en vane som holder. (Og den lille djevelen på skulderen hvisker at om jeg går inn i noe med den innstillingen så er det ikke rart at det ikke holder. Jeg mistenker at djevelen er sponset av SATS. Såh.)

  3. Jeg har hatt ett treningskort i hele mitt liv. Det var i en aerobicsal i Windhoek. Jeg går helt klart for turer i skog og mark. Eventuelt på asfalt.

  4. Jeg kjenner meg igjen. Jeg har aldri vært medlem i SATS og den tiden jeg var medlem i nærmeste treningssenter trente jeg faktisk, om enn sjeldnere og sjeldnere. Men jeg har jo helt siden den gangen – det er noen år siden nå – hatt planer om å begynne å trene igjen. Men så er det alle de gode grunnene til at man ikke gjør det. De unnskyldningene du nevner. For det passer jo aldri. Sukk.

  5. Jeg har sluttet å finne unskyldninger og begynt å innse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s