Endelig ferie og den fine ja-dagen

Eller hva man nå skal kalle det når man har spart opp faste fridager til en serie på 3 hele dager. Uansett så gleder jeg meg til å ikke gå på jobb på noen dager. I dag har jeg hentet vinkvoten min på jobb (ja, jeg får kjøpe noen få flasker rimeligere vin på jobben en sjelden gang…), jeg har vært på grunnkurs i vinkunnskap og nå har jeg kommet hjem til nyvasket hus. Når jeg leser dette ser livet mitt faktisk ganske så perfekt ut. *lykkesukk*

Ute blåser det surt og kaldt og her inne sitter jeg i 21 grader og nyter å være inne i mitt eget hus. Mannen leser avisen i sofaen ved siden av meg, ungene spiller Playstation og huset er strøkent. Kan man bedre ha det, egentlig?

Jentungen fortalte meg i dag morges at hun skulle ha Ja-dag i dag. For oss som omgås henne daglig betyr ja-dag virkelig mye. Det er forskjellen på en pyton-dag og en super-dag for hele familien. Det var silkeføre med ungene i dag. Jeg la meg i sengene deres og koste dem våkne begge to. Det er alltid så fine stunder der vi ligger og koser og småprater. Og jeg får selvsagt masse kos og go’meldinger tilbake. Herregud så godt det er å begynne morgenen slik. Da blir resten av dagen så mye bedre. Jeg tror jeg visste det allerede på vei inn på jobb at det skulle bli en superdag. Jentungens ja-dag, vaskedame hjemme, ingen møter på jobb og fri resten av uka!! Lykke!

Alle burde egentlig ha ja-dager innimellom. Ja-dager er de gode dagene da man føler at ting går på skinner, man har en positiv og velvillig innstilling til menneskene rundt seg og humøret er bra. Og det fine skjer at ja-dagen er selvforsterkende fordi andre mennesker får en positiv og velvillig innstilling til en selv. Jeg skulle virkelig ønske at jentungen hadde flere ja-dager. For det var hun som kickstartet min i dag.

Jeg er den første til å innrømme at jeg ikke alltid har ja-dager selv. Noen dager går jo alt på tverke og man er sur allerede før man får slått opp øynene. Og det er nesten kul umulig å endre en nei-dag til en ja-dag når den først har begynt å gå på tverke. Men noen mennesker lykkes bedre enn andre. Noen mennesker ser ut som de har ja-dager støtt. Jeg prøver å flinkere jeg også. Jeg vil ha hyppigere ja-dager. Ikke et jatte-dager eller nikkedukkedager, men et dager med positiv og velvillig innstilling til andre mennesker hele dagen.

Det burde da ikke være så vanskelig å få til, egentlig?

Advertisements

4 responses to “Endelig ferie og den fine ja-dagen

  1. Jeg vet ikke om jeg er så enig med deg frydefull. Jeg setter pris på nei-dagene. Altså, ikke misforstå meg: de er ikke verken koselig, hyggelig eller noe jeg streber etter, men jeg har jo merket at etter sånne nei-dager (som f.eks når jeg er pms – det er nesten uten unntak et lite personlig helvete jeg gjennomgår), så blir ja-dagene så ufattelig strålende. Og jeg vet jo alltid at de kommer. Jeg er jo normalt en glad og positiv person.

    Det er vel noe med det at det er kontrastene som setter livet og hverdagen i perspektiv. Hadde du klart å nyte ja-dagene så godt som du gjør, hvis du ikke av og til skulle hatt noen begredelige? Jeg tror ikke det … Jeg syns ikke vi skal strebe etter å være så lykkelige hele tiden – det er naturstridig og ikke mulig. Eim av konstant positivitet er … falskt.

    Så ja til nei-dager, bare det ikke blir et mønster og noe man blir hengende ved.

    🙂

  2. Ja, jeg har jo en ja-dag og ser positivt og med velvillighet på ditt innspill. Og ser at du har rett, såklart. Det blir vel som at det er mye morsommere å kjøpe noe man har ønsket seg lenge og spart til, enn å få det rett i fanget.

    Jeg tror jeg egentlig bare vil si at jeg vil ha mange flere ja-dager. Og jeg ønsker at de rundt meg også har flere ja-dager.

    Konstant positivitet. Hehehe. Kult uttrykk. Nei, det har vi ikke.

  3. Etter at jeg ble mer eller mindre hjemmeværende igjen har jeg blitt litt overrasket over at det ikke er ja-dager hele veien. Jeg har visst idyllisert det litt mye og forvekslet det med fridager. Samtidig går det nok mye på egen innstilling. Altså kan man kanskje skape sine egne ja-dager litt oftere. Og det smitter jo som regel også.

    Jeg mistenker at nei-dagene ikke er noe man kan utrydde helt, med mindre man går for falskheten. Ikke er det et mål å bli kvitt dem totalt heller. De fleste nei-dagene mine inneholder gode ja-episoder også. Enten det er en skulder å gråte på, et oppgjør eller en forløsende latter på slutten av dagen. Og det setter jeg i grunnen litt pris på også. Jeg ler aldri så godt som når nei-dagen blir tragikomisk. Jeg gråter aldri så godt ut som på en nei-dag. Det er aldri så godt å bli tatt litt ekstra vare på som på en nei-dag.

    Men det må være i kontrast til noe. Og livet hadde jo blitt ganske stusselig om det var ja-dagene som var i mindretall.

  4. Jeg har nok en gang brukt en hel skoleferie på å innse at disse feriene, særlig høstferie og vinterferie (når mannen ikke har ferie og jeg skal være feriemamma alene med barna og finne på mye gøy), slett ikke er fylt med ja-dager. Og jeg blir like skuffet hver gang, forstå det den som kan.

    Men så ble det ekstra fint med en ja-dag i dag etter fem nei-dager. Kanskje det blir juhu-dag i morgen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s