Tagget igjen! Med gode gjerninger

Av Lin denne gangen. Hun ber meg altså skrive om følgende tema:

Jeg har derfor en utfordring til alle bloggere der ute. Gjør minst en god gjerning – og blogg om det etterpå. Send en solid dose positiv energi ut i en verden som virkelig trenger det, og send utfordringen videre til tre bloggere du kjenner. 

Gode gjerninger, ja. Ikke det at jeg ikke vil skrive om mine gode gjerninger. Men er det egentlig så mange. Når man gransker seg selv med et kritisk tilbakeblikk blir det mest småtteri som å passe ungene til søsteren i helgen fordi hun skulle på fest, påta seg å bake kake til kollega fordi han hadde bursdag eller skaffe min akevittinteresserte onkel et stort, tomt eikefat brukt til lagring av akevitt.

Men dette er altså siste ukes gode gjerninger. Jeg skal gjøre noe i nær fremtid – et eller annet som betyr noe for noen. Jeg kjenner at jeg må tenke på det. Det letteste er selvsagt å sende penger til en veldedig organisasjon. Men akkurat nå føler jeg at jeg ved å gjøre det kjøper meg ut av et dilemma. For jeg gir da penger til gode saker med ujevne mellomrom allerede.

Så hva er det JEG kan bidra med?

Vi kan ta den helt ut og tenke oss en Fryd som reiser til Afrika for å jobbe for fattige og foreldreløse barn. Det vil selvsagt føre til at mine egne barn blir morløs i en periode. Og helt konkret så har jeg altså lite å bidra med. Ikke er jeg sykepleier, ikke kan jeg misjonere og ikke kan jeg undervise. Forslag forkastet.

Eller vi kan holde oss her hjemme på bjerget og tenke at man kan melde seg frivillig til f.eks. sitte på telefonen hos Kirkens SOS-telefon. Jeg møtte en dame som jobbet hos Kirkens SOS på en fest nylig. Hun fortalte at jeg representerte den typen frivillige de hadde størst mangel på. Fordi min type er altså mennesker midt i livet med full jobb og barn og liten tid å bidra med. Jeg ble fascinert og fikk lyst til å melde meg frivillig der og da. Også fordi jeg selv har ringt dem en gang og fikk god hjelp da livet sto på hodet. Men så stikker jeg fingeren i jorda og sier til meg selv at søren heller. Du er stresset nok som du er om du ikke skal ta på deg enda en oppgave. I hvert fall akkurat nå. Men dette er noe som står på lista over ting jeg gjerne vil gjøre. Om ikke i dag så i morgen.

Nei, kveldens gode gjerning blir nok å massere mannens føtter. Han elsker det, og for meg har det en beroligende effekt før jeg legger meg. Og i morgen skal jeg kjøpe avlat i form av et pengebidrag til Kirkens SOS.

Jeg sender stafettpinnen videre til Olava – en blogger jeg ikke kjenner, men som jeg likevel føler er et godt medmenneske, til Note fordi hun sikkert har noe klokt å si om dette og Polyanna fordi jeg liker bloggen hennes.