Det store tissetreet

Da vi kjøpte huset i 1999 ble vi sjarmert av en enormt diger hengepil som sto midt på plenen i hagen. Den var enorm, med grener som hang helt ned til bakken. Gikk man inn under kronen fant man en gammel hagebenk og når man satt der inni hengepilen gjemt av de hengende grenene var det som om man satt inne i et telt.

 Nå var det ikke hengepilen som fikk oss til å kjøpe huset i utgangspunktet, men vi var enige om at det var et flott tre. I løpet av de første årene felte vi 2 store trær i hagen, men hengepila var fredet. Siden hagen var stor og flat var det støtt unger i hagen. Det var naboguttene som pinket rundt i hagen som fikk oss stil å definere hengepila som «tissetreet». Og da våre egne unger kom ut av bleiene var treet for lengst blitt til «tissetreet» i bevisstheten til alle ungene i gaten.

Så tissetreet har stått der, blitt tisset på at unger, hatt fuglekasse med unger, katten vår har satt seg fast der oppe, ungene har kastet og sparket baller og andre leker oppi der, som vi har måttet banke ned med lange gjenstander. Viken/Hafslund har også vist seg interessert i treet og har flere ganger gjort grove innhugg i kronen fordi hengepilen vår har truet høyspentledningene. Mulig det er derfor tissetreet er blitt så skjevt.

Tissetreet 

Et såpass stort tre produserer mye løv. Veldig mye løv. Det er dessuten et tørst tre med et enormt nett av røtter. I årene etter at vi flyttet hit har vi stått vår og høst og raket og raket opp digre hauger med løv fra tissetreet. Sånn er det bare, liksom. Det vil si det var – inntil naboen vår felte tissetreets make – en enorm hengepil på den andre siden av veien. Plutselig så vi huset til naboen. Og vi så at det ble lys!

Vi begynte å fable om tissetreet. Hva om vi feller hele greia. Ikke mer løvraking, ikke mer kvist og kvast som slenger over hele plenen, og massevis av lys. Jo mer vi tenkte jo sikrere ble vi. Tissetreet måtte gå. Vi spurte en lokal bonde om han tok jobben og han spyttet og sa at joda det skulle nok gå. Billig var han ikke, men vi inngikk avtale. Tåpelig nok hadde vi glemt å snakke med ungene om det. Det ble ramaskrik. Ungene gråt og hylte og omfavnet sitt kjære tissetre med en fantastisk lidenskap. Jentungen skrev liste over grunner til at tissetreet skulle få leve.

Tissetreet før  tissetre1.jpg

Vi gikk rundt med dårlig samvittighet hele helgen. Ungene var rare og såre, og tissetreet var utrolig vakkert. Vi tok avskjedsbilder av tissetreet fra flere vinkler, men ikke søren om vi skulle gi oss bare fordi ungene var sure.

Søndag kveld løsnet det. Jentungen hadde endelig gitt etter og tillatt oss å felle treet. Men da hadde vi ikke lenger lyst. Det er jo så flott tre. Og plutselig hastet det med å fortelle bonden at vi angret oss, og heller ville beskjære treet. Han tok ikke telefonen! Vi ble desperate og fryktet at bonden skulle felle treet mens vi var på jobb. Heldigvis leste han SMS og en dag kom vi hjem til hagen og fant tissetreet beskjært ned til bare stammen. Noen puslete små kvister med løv stakk ut av den ramponerte kronen. Og det var lyst! Og det var fint! Og det gikk fortsatt an å tisse på treet. O lykke!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s