En ny leke til mor

Den er så vakker. Sort og delikat i lakken. Jeg stryker hånden over den og er allerede forelsket. Det er en laptop! Den første laptop’en jeg noensinne har eid. Min, min, min…. og her Frydesen sin. Første dagen den kom i hus – 16. mai – sto vi over den og beundret. Og tok hverandre i hånda på at den ikke skulle slås på før 18. mai. Men da jeg stolt viste frem nyanskaffelsen 17. mai på kvelden var den klåfinger som måtte slå på. Og dermed begynte installeringsprosessen som jeg hadde gledet meg til. Så der satt jeg da – 17. mai om kvelden og stirret på den lille sorte som jobbet og den lille ormen av en linje som måtte spise seg tvers over skjermen.

Klokken 06.00 neste morgen bråvåknet jeg og tenkte med gru på den fine lille maskinen som sto på kjøkkenet foran kaffetrakteren. Grusomme bilder av unger som røsket i kabler, eller trøtte ektemenn som sto og fomlet med vann og kaffe over den lille sorte fikk meg til å storme ned på kjøkkenet og varsomt pakke den ned i sekken sin. Så gikk jeg tilbake til sengen.

Vi dro på hytta. Med oss var den lille sorte. Det finnes ingen trådløse nettverk, eller andre nettverk for den saks skyld på hytta, så jeg fikk i ro og mak installert office-pakken og gjort meg kjent med innholdet på laptopen mens vinden ulte rundt hytteveggen og regnet sto vannrett inn. Snakker om kos! Ovnen brant gammel panel så den glødet, vi hadde massevis av vin og snacks og en skinnende laptop som måtte utforskes.

I kveld – vel hjemme igjen har jeg installert trådløs router. Nei, jeg har ikke peiling på hvordan man gjør slikt, men jeg har ligget under bordet og koblet ledninger og prøvet og feilet utallige ganger. Men ooooo mirakel! Plutselig klarte jeg å gjøre noe riktig. I det minste er nå laptopen på trådløst nett. Den stasjonære ble så furten at den nektet å koble seg på internett igjen. Well, well – det er morgendagens utfordring. Den ble nok bare sjalu og fryktet at jeg skulle elske den nye høyere enn den gamle. Men ta det med ro. Det eneste som blir større hvis det deles er kjærligheten. Og jeg har nok kjærlighet til to maskiner kjenner jeg.

Dette blogginnlegget skrives fra den lille sorte som er så god å skrive på. Jeg sitter på kjøkkenet på en høy barkrakk. Det ene beinet er i grønnsåpevann da jeg har en tå som verker. Ved siden av meg står et glass deilig riesling. Og det er godt å være meg bortsett fra den vonde tåa.

 Dagens Fryd: Hurra for riesling og laptop’er

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s