Trampe rundt og tråkke på ømme tær

Jepp! Det har jeg tenkt å gjøre i dag. Masse tråkking!

Det dreier seg om sigaretter og røyking. Jeg hater røyk! Virkelig. Det høres kanskje merkelig ut at en person som er gift med en ex-røyker som fortsatt damper sigarer så fort han finner en anledning, kan si slikt. Det må ha vært kjærligheta. For røyken har jeg aldri elsket.

Nei, jeg er en røykobservatør. Jeg vokste opp med en far som var storrøyker. Familieselskapene var alltid røykfylte. Hele familien bortsett fra mamma og mormor røkte. Jeg pleide å sitte bak sofaen fordi der var det mindre røyk. Så kunne jeg hoppe høyt opp i lufta for å ødelegge de myke røykskyene som lå lag på lag rundt i stuen. Noen ganger fikk jeg røde øyne og hoste. Da pleide mormor å ta meg med ut for å trekke frisk luft. Dagen etter et familieselskapet – eller andre selskap for den saks skyld – sto skålen med eddik alltid på skjenken. Og dørene sto på vid gap for å lufte ut røyken. Mamma sa aldri noe, det falt henne vel ikke inn at man kunne protestere eller nekte noen å røyke inne.

Jeg tror ingen noensinne tenkte særlig på at røyken var plagsom for ikke-røykere. Det var heller ikke sosialt akseptert å mislike eller ikke tåle røyk. Alle røkte jo. De som ikke tålte røyk fikk holde seg borte. Ikke engang vi selv forsto hvorfor det var slik at vi alltid ble bilsyke i pappas bil, mens vi aldri ble bilsyke i mammas bil. Som sagt pappa røkte – mamma røkte ikke.

Mens jeg vokste opp ble det økt fokus på faren ved sigarettrøyking. Farfar døde av kreft. Pappa og farmor hostet alltid. Jeg var redd for helsen deres. Farmor prøvde å slutte flere ganger. Hun hadde hjerteproblemer og legen hadde bedt henne slutte. Hun gjemte sigarettene lengst inne i skapet og høyest oppe. Likevel krabbet hun opp på stolen flere ganger om dagen for å få tatt seg en sigarett. Hjemme hos henne luktet det alltid vondt. Men jeg var glad i henne likevel. Jeg pleide å be til Gud i kveldsbønnen om at pappa og farmor skulle slutte å røyke. Farmor sluttet først da jeg var 20 år. Av hjerteinnfarkt. Pappa sluttet noen år senere. Etter legens ordre.

Hva er det som får folk til å dampe i seg en liten pinne med tobakk med den største nytelse er utenfor min fatteevne. Det lukter vondt, man får stygge tenner, rynkene rundt munnen blir dypere, huden blir porete, man hoster stygt hver morgen, klærne stinker, håret stinker og det er i det hele tatt uappetittelig både å se på og lukte på. Ja, og da har jeg ikke tatt med tidskonsumet eller prisen på denne uvanen. For ikke å snakke om helserisikoen.

Jeg syns det er upent å røyke. Munnen snurper seg sammen om sigaretten. Man blåser ut røyk. Blåser det og noen forsøker å tenne en røyk blir ansiktet helt vridd i forsøket på å få fyr på røyken. Røykhoste er dessuten skikkelig ekkelt å høre på. Den kommer langt nede fra og høres ofte både slimete og harkete ut. Ikke er det lekkert med gule tenner eller gule fingre heller. Men gule fingre får man jo kun ved å rulle selv.

Ferdigrullede sigaretter er dyre og visstnok ikke like gode. Så noen bruker rullemaskin med slike filtre som man trer på. Så stapper man tobakken på en lang «skål» og trer på papirfilteret og klikk-klakk har man en sigarett som etterpå tappes mot bordet slik at tobakken faller helt ned mot filteret. Til sist feier man tobakkrusket sammen og putter det ned i tobakkpungen igjen. Ja, jeg er og har som sagt vært en observatør lenge. For meg ser det stusslig ut. Sitte der med kaffekoppen og produsere sigaretter mens man røyker med den andre hånda og skotter på Dagsrevyen mellom alle klikk-klakkene. Stusslig!

Svigermor har fått kreft. Munnhulekreft sådan. Det er en typisk røykerelatert kreftform. Datteren hennes sitter og nirøyker mens hun snakker om hvor forferdelig det er at moren har fått kreft. Ja, det er forferdelig. Men hvordan kan man sitte der og røyke når man vet hvorfor moren har fått kreft. Eller bruker man bare strutsetaktikk – stikker hodet ned i sanden og nekter å se sannheten i øynene. For det fins jo folk som har røkt hele livet uten å få kreft. Og den røykende 100-åringen som står der som en levende tobakksreklame er jo et mye sterkere sannhetsvitne enn all verdens forskning og statistikk. For statistikk er bare statistikk, og alle de ikke ble 100 år og som kan bevitne at røyk dreper ligger allerede tause på kirkegården.

På lørdag tok vi Colorline fra Fredrikshavn til Larvik. Det var fullstuet båt og været tillot ikke opphold på dekk. Så vi stuet oss sammen som sild i tønne. Jeg klarte å sikre oss bord med stoler – i pianobaren. Det eneste stedet på båten der det var tillatt å røyke. Vi var massevis av barnefamilier som hadde tydd inn der. Men røykerne var i sin soleklare rett såklart. Det sto jo at det var lov. Så de sto rundt bordet vårt og dampet og stumpet sneipen sin i askebegeret på bordet vårt. Alternativet vårt var å finne en ledig gulvplass ute i gangen så vi ble sittende. Men herregud som vi stinket da vi endelig kom til kai og tuslet ut fra vårt eksil i pianobaren. Alt tøy må vaskes. Håret stinket i mange dager. Urk.

I dag har vi røykeloven. Jeg velsigner røykeloven. Den har gjort det mye hyggeligere å gå ut for oss ikke-røykere. Jeg husker jeg fikk sete på flyet raden foran røykerne. I det skiltet «røyking forbudt» sluttet å lyse poffet det et unisont puff opp bak oss. De satt og ventet. Går man ut fra kinoen har røykerne sittet i opptil 2-3 timer uten røyk. De er desperate og røyken er klar i hånda sammen med lighteren. Puff! der er døra, sigaretten er tent og ute er det lov å røyke. I 20 kalde står røykeren utenfor og damper sammen. I regnvær står de klemt sammen under tak og røyker. Der jeg jobbet før hadde de en bu nede i garasjen. En bitteliten bu med pinnestoler der de kunne sitte og suge i seg. Jeg sier som Jannicke i «Svake Menneske». Kom ikke her og si at du røyker fordi det er godt. Det er fordi du er hekta og avhengig. Ingen går vel frivillig ut i 20 kalde eller i regnet for å kose seg alene eller i trengsel på trappa.

Og endelig blir det alminnelig oppfattet som ufint å røyke mens andre spiser. For meg er det like ufint å røyke ved maten som å prompe ved maten. Det lukter like jævlig begge deler. Om et par generasjoner kan vi kanskje håpe at tobakkindustrien er død. Slik at jorda kan brukes til mat framfor giftdyrking. Jeg håper det. For mine barn og barnebarns skyld.

Jeg hater røyk! Det går an å slutte. Det er plenty av folk som har sluttet. Det går an å slanke seg også. Jada, så veier jeg for mye og spiser for mye sjokolade. Men jeg plager ingen andre enn meg selv ved å gjøre det. Og jeg er smertelig klar over at jeg burde gå ned i vekt. Det er farlig å være overvektig. Mannen min slenger dette i ansiktet mitt hver gang jeg tigger og ber ham om å redusere sigarrøykingen han begynte med da han sluttet med sigaretter. Angrep er det beste forsvar. Jeg skal slanke meg. Jeg skal bli flinkere til lå trene. Kan du slutte å røyke?

Advertisements

One response to “Trampe rundt og tråkke på ømme tær

  1. Hør, hør! Ned med røykerne. Vi stakkars sjokoladespisere derimot må da også ha et eller annet å roe nervene med…?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s