Nå er det snart bursdagen min

Da jeg var liten var bursdagen min helt på høyde med jul og 17. mai. Det var et av årets helt store høydepunkter. Jeg gledet meg sanseløst til selskapet og gavene og ikke minst det å være hovedperson.

Ettersom jeg har blitt eldre har mye mistet sin glans. 17. mai er ofte et skikkelig pes med organisering av klær og fremmøtetider og mat, men det er hyggelig nok når man endelig er i gang med feiringen.  Ja, forutsatt at det ikke blåser nordavind fra alle kanter og regnet pøser ned. På min barndoms 17.mai spiste man lapskaus på skolen i pappbeger med plastgaffel. Og man fikk boller og saft i trekanter. Og vi ropte Hurra til vi ble hese.

Jul er et enda større pes. Enda jeg har slakket betraktelig på kravene i forhold til det man «burde». Ikke lages det 7 sorter i heimen og ikke vaskes hverken tak eller vegger heller. Det holder i massevis med julekort som må tas med bilde av unger som aldri står stille, hyggelige hilsener som må skrives, julekalender som må lages eller skaffes, gaver som må tenkes ut og ordnes og ikke minst alle ønskelistene som må skrives. Ikke at jeg klager altså. Jeg liker jul når jeg først sitter der på julaften omgitt av mine nærmeste og nyter lukten av julemat og spenningen som knytter seg til presangene.

Men det er bursdagen min det dreier seg om. Jeg husker mamma sukket en gang og sa: «kan jeg ikke for én gangs skyld slippe å vite hva jeg får». Der er jeg nå. Jeg må organisere min egen bursdag. Skal det være bursdagsselskap må jeg selv invitere, jeg må selv lage maten og kakene, og jeg må ikke minst lage en ønskeliste med ting jeg ønsker meg som ikke koster altfor mye.

Forrige uke spurte den frydefulle mannen hva jeg ønsket meg. Før jeg rakk å svare sa han at jeg måtte huske på finansene. Nemlig! Om han bruker penger på gave til meg så går det jo uansett av fellespotten. Og siden jeg var litt lite frydefull akkurat da gryntet jeg et iltert «To Toy og en Bugg». Det kan jo bli vanskelig å skaffe forsåvidt – siden både Toy og Bugg ikke har vært sett i butikkene på mange år.

Så hva vil jeg egentlig? Ikke har jeg orket å invitere noen til min bursdag. Ikke har jeg orket å bake noen kake. Og ikke har jeg laget ønskeliste. Innerst inne så vil jeg at noen skal fikse en bursdag for meg, gjøre noe for meg uten at jeg skal organisere og forklare noe som helst. Nei, jeg vil ikke ha en tilgodelapp på en middag som jeg må kreve å få senere når det passer. Jeg vil at noen skal organisere noe og overraske meg skikkelig.

Sannsynligvis går min neste bursdag (den 24. oktober) inn i rekken av bursdager som bare kommer og går. Det er en onsdag – jeg må gå på jobb og jobbe hele dagen. Jeg kommer sikkert hjem og får noen gaver av mann og barn. Velmenende og fine gaver – kanskje har minsten perlet et hjerte til meg? Kanskje har jentungen tegnet en dragetegning. Jeg kommer til å bli glad for det. Og jeg kommer ikke til å si et ord om overraskelser og ønsket om at noen skal tenke ut noe spesielt til meg. Den frydefulle mannen har allerede foreslått at jeg skal få rødt ullteppe av ungene til bursdagen min. Et rødt ullteppe som alle i familien unntatt jeg kommer til å bruke. For det er nemlig jeg som er den heite av oss.

Dagens Fryd: Jeg er glad jeg vet når jeg er bursdag, jeg er glad jeg har blitt så gammel som jeg har blitt, jeg er glad jeg har en snill familie som tenker på meg og det er egentlig fint å kunne organisere sin egen bursdag.

Advertisements

5 responses to “Nå er det snart bursdagen min

  1. Og husk nå på det da, at de aller fineste bursdagsgavene er dem man kjøper til seg selv. Så opp med humøret, frem med lommeboka – og kjøp deg den fete gaven du så garantert fortjener!!! :o)

    Og du; GRATULERER så mye med morgendagen!!!

  2. Jeg vil ha kake på senga, for det får alltid resten av familien. Men jeg gidder jo ikke stå opp klokka seks om morgen for å liste meg inn med kake til meg selv heller da, så det blir vel ikke til neste år heller. Heier på RedRobin; kjøp et eller annet du har lyst på, eller gjør noe du vil gjøre og kos deg på dagen med mann og unger 😀

    Og: gratulerer med morgendagen!

  3. Jeg gratulerer i morgen. Tenk, jeg husker du var 36. Og nå er jeg det snart selv! *hyyyyyyyl*

    Da er du sikkert ikke så gammel allikevel.

  4. Jeg bryr meg ikke om kake på sengen. Det blir bare smuler og griseri i sengen. Men den frydefulle mannen har i hvert fall foreslått at vi skal gå ut og spise pizza i morgen. Det er da noe. Snille og velmenende mannen.

  5. Jeg gjorde som dere foreslo. På torsdagskvelden var jeg ute og shoppet meg 3 nye topper og to nye bukser. Så nå er jeg blakk og fin. Og da jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem tenkte jeg som l’Oreal-damene «Because I’m worth it!» 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s