En makalös manick

Den går hit, den går dit, den går runt en liten bit
Den startar på ett kick, det är en makalös manick
  

Av en eller annen grunn er det disse ordene og denne sangen som slår meg når jeg skal beskrive meg selv akkurat nå.

Klokka ringer om morgenen og det er et slit å rive øynene opp og mønstre nok krefter til å stå opp. Man gjør sine grep på ren rutine, man vekker unger og mann, finner frem klær og hjelper til med matpakker, sekkepakking og rydding mens man innimellom sørger for egne behov.

Jeg har ikke lyst til å gå på jobb i dag heller. Men jeg er der hele forbannede dagen, og gjør alt jeg er betalt for å gjøre der mens jeg smiler og ler og er generellt hyggelig og energisk. I hvert fall utenpå. Men inni meg gleder jeg meg bare til å komme hjem. Jeg fantaserer om å slappe av og sitte i sofaen og sløve og lese en god bok med stearinlys på bordet og et varmt teppe over føttene.

Men hjemme er det rotete, familien skal ha mat og rene klær, det skal gjøres lekser med barna, det skal organiseres og fikses. Och hon gör det igjen! Hon går hit og hon går dit og hon går runt en liten bit …. Er det rart man føler seg som en evighetsmaskin iblant? En maskin som starter og går samme faen. Men selv perpetuum mobile må til slutt stoppe. 

Klart døden kommer vel før eller siden til oss alle. Får håpe den kommer lett og smertefritt og midt i en kjempekul drøm. Akkurat som Duracellkaninen som til slutt går tom for batterier og går saktere og saktere til den stopper.

Duracellkanin

Ikke det at det haster, altså. Jeg er her, jeg. Jeg skal folde tusenvis av sokkepar og gå på jobb i veldig mange år fremover. Godt at man har noe å se fram til. 😉

Advertisements

9 responses to “En makalös manick

  1. Jeg skal da vel ikke dø! 😦

  2. Det kommer jo an på om du tror på reinkarnasjon eller ikke. 😉

  3. Det var ikke så dødstrist, var det det da? :bevreleppe:

  4. Visste du ikke at du skulle dø en gang? :trist:

  5. Hehe, good one, høy gjenkjennelsesfaktor 🙂

    Frydefulle menn er forøvrig presentert i min blogg idag, utfordring utført!!

  6. Huh –

    Så sant så sant – og enda er det rare at jeg VET jeg en dag kommer til å sitte og tenke tilbake på disse maniske, mørke dagene med alt alt alt og tenke at jeg savner det!

  7. Her kjente jeg meg godt igjen, gitt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s