Pludder om vinter og sosialt liv og venting på sommeren

Noen ganger tenker jeg at man burde bodd et helt annet sted. Noen ganger skulle jeg gjerne flyttet familien min til et land med norsk sommer-godvær hele året. Det skulle vært lyst når man kom hjem fra jobb. Det skulle vært blomster og fuglekvitter og latter i lufta. Det ville være helt normalt å sette seg på terrassen og nyte et glass vin før man gikk i gang med middagen. Middagen som kanskje skulle være en salat, eller noe som kunne tilberedes ute på grillen. Hører jeg innpakkede laksefileter? Også kunne man sitte der ute på terrassen og f.eks. lese en god bok og nyte litt musikk på iPod’en. Dersom det ikke dukket opp et spontant besøk, da. Eller man gikk på spontant besøk selv.

Det er nemlig ifølge meg, de spontane besøkene som er de aller beste. De besøkene som ikke er planlagt og gjennomtenkt. Får man besøk selv så slår man ut med armene og sier «Velkommen! du får ta det som det er». Ingen panisk vasking i forkant, ingen tilberedning av fancy mat, ingen glaning i klesskapet for å finne riktig antrekk. Neida, bare hygge og kos. Man deler den maten og drikken man måtte ha tilgjengelig og alt er uformelt og enkelt. I hvert fall om man har en gjest som også er uformell og tilpasser seg den uformelle stemningen.

Men om vinteren – da har vi en sosial peak i jula. Så kommer januar – og da er det stille. Vi er litt lei av hverandre, kanskje. Og det er mørkt når man står opp og mørkt når man legger seg. Ungene har vått tøy, bilen er kald og rutene frosne, å gå ut med søppel kan være en en risikosport når isen ligger blank helt fra trappa til søppelbøtta. Eller det blåser nordavind fra alle kanter. Huuuuu! Og jeg føler meg grå og deigete. Allerede klokken ni er jeg trøtt. Og når klokka ringer er jeg trøtt. Hvorfor er jeg ikke like trøtt om sommeren. D-vitaminer? Er det hele svaret?

Nei, hadde det ikke vært for dette behovet for trygghet som man er utstyrt med så skulle jeg pakket sammen hus og familie og emigrert for lengst. Jeg måtte selvsagt tatt med meg mamma og pappa, onkler og tanter, fettere og kusiner og ikke minst søsknene mine også. I tillegg til mann og barn. Så kunne vi funnet oss vår idylliske sydhavsøy, opprettet noen lukrative nettshopper som gikk av seg selv, bygget praktiske hus som krevde minimalt med stell, men med store solrike (og litt skyggefulle) terrasser i nærheten av hverandre. Tenk så fint. 

Advertisements

3 responses to “Pludder om vinter og sosialt liv og venting på sommeren

  1. Jeg blir med! Til sydhavsøyen din. Og lar jobb og drit være jobb og drit og snø og slaps kan bli igjen. Nemlig. Når drar vi?

  2. Forresten leste jeg akkurat nekrologen over din Frøya. Nydelig historie, likner på vår historie om gamle Sophusgutten vår. (Se bloggen min http://9nassmutthull.blogspot.com/2007/04/kattene-vre.html)…

    Du måå bare få deg en ny katt.

  3. I dag er det vår, Fryd. Og jeg har utfordret deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s