Dette var en overskrift jeg kom over i butikken i dag. Jeg tror det var KK, men jeg er ikke sikker fordi jeg så det bare litt fra siden. Det er jo sånne ting man plutselig spotter der og da som får hjernen til å begynne å arbeide. Så jeg tenkte på meg selv og skattejakten jeg allerede har gjort og hva jeg har i vente.
Enkelte mennesker er «flinke» og kaster klær slik at de alltid har en oppdatert og riktig garderobe. Alle klærne matcher og er praktiske og passer perfekt. Sånn er ikke jeg. Jeg har en garderobe som spenner fra str. 36 til str. 46. Og så innbiller jeg meg alltid at jeg de plaggene som blir for små kun midlertidig er for små for jeg skal jo bli mindre igjen. Snart. Ganske snart. Så de legges i bunnen av haugen og der blir de liggende mens jeg fortsetter å ese.
Nå begynner klærne på toppen av haugen å bli for store!! 8 kilo minus kan både sees og merkes godt. Og selv om arkiveringssystemet mitt for klær er temmelig ubevisst og uplanlagt, så er det da slik at det er enkelt å dukke ned i tøystabelen og finne passende klær likevel. Utvalget er jo der! OK, kanskje ikke topp mote lenger, men absolutt tøy som er helt greit. Tross alt – jeg har jo aldri vært kjent som noen moteløve uansett.
En vektreduksjonsprosess blir egentlig mye rimeligere og praktisk når man hele tiden har en stabel med tøy å plukke fra. Og hvis jeg er lur så forkaster jeg arkiveringssystemet mitt nå og kaster/gir bort etterhvert som jeg krymper ut av klærne. Da blir det jo kjempedyrt å øke igjen.
I helgen plukket jeg frem en gammel bukse som jeg for en måned siden måtte legge tilbake fordi den var for liten. Nå gled den rett på meg. Hipp hurra! Dette er egentlig ganske gøy.
Frydefulle betraktninger 
Dette er jo kjempeinspirerende å lese. Hva er fremgangsmåten din, og hvordan klarer du å være så viljesterk? Selv har jeg startet med livsstilomlegging altfor mange ganger, men det holder en uke eller to, så finner jeg på tusen unnskyldninger for å kose meg litt… Hva er hemmeligheten?
Aldri så vondt at det ikke er godt for noe, Fryd! Det er deilig når gamle klær passer igjen.
For min del hjalp det veldig med et samlivsbrudd på vekta. 15 kilo på et par måneder. Hehe, knall! *kremt*
Dette er mitt motto: la klærne henge lenge nok i klesskapet, så passer de nok igjen en dag. Noen av mine 15-20 år gamle klær har kommet fram igjen og er like fine! Det er som nytt tøy som ikke kostet noe 😉 Lykke til videre inn i klesskapet!!!