Det er da nok plastikkdingser i verden!

I kveld har jeg vært på foreldremøte i 2dre klasse. På dette foreldremøte tapte jeg 1250 kroner. 

Storyen er som følger: Da vi møtte opp første skoledag ble vi presentert et bursdagsopplegg fra skolen som de fleste foreldrene applauderte. Siden vår moderne skole hadde sluttet med klasser og istedenfor opererte med trinn på 40-50 elever fant de det nødvendig å sette visse retningslinjer for bursdagsfeiringen. For å unngå at noen skulle bli utelatt ble det bestemt at man skulle invitere enten alle i klassen – eller alle av samme kjønn. Og det ble innført 7 bursdagsgrupper gjennom året – med 6-8 barn med bursdag i noenlunde samme tidsrom. Det mest geniale var at man istedenfor å måtte kjøpe masse smågaver til alle disse barna istedenfor skulle kjøpe kun én eneste gave – og det skulle være en stor gave til eget barn – beløp 5-600 kroner. Vi jublet og stemte for! Vi har allerede ett barn på skolen, og i den klassen praktiseres gaver og veiledende beløp på kroner 50. Bursdagsgaveinnkjøp er som regel alltid et pes her i huset, vi løper ut i siste øyeblikk og raser rundt på kjøpesenter og ender opp med gaver som i desperasjon kanskje blir mye dyrere enn de 50 kronene. 

Nå har det gått ett år og mødrene har mumlet seg imellom. Mitt barn savner gaver. Mitt barn lærer ikke gleden ved å gi. Mitt barn ser at jeg har med gaver når jeg skal bort og skjønner ikke hvorfor de ikke selv får gi gaver. Mitt barn blir lei seg fordi han ikke får gaver. 

Dette ble da også temaet på foreldremøtet da bursdagsfeiringen ble diskutert. Jeg føler at jeg leverte et glødende innlegg mot gaver. Jeg pekte på miljøet, på forbrukersamfunnet, på alle plastikkdingsene huset allerede fløt med, på verdensmiljøet og søppelbergene. Jeg følte at jeg nådde fram til mange. Det ble nikket og andre kastet seg på. 

Men jeg tapte. Det var de følsomme mamma’ene som vant denne kampen for de «stakkars» barna sine. Og det første barnet som skal nyte godt av dette gavedrysset blir min sønn. Jeg er sikker på at han kommer til å bli overlykkelig når han oppdager at han får gaver av klassekameratene sine neste lørdag. Og etter bursdagen skal jeg bære hjem fulle poser med plastikkdingser som jeg må finne plass til i hjemmet mitt. Før de kommer til å forsvinne diskret ned i søpla etterhvert som de blir ødelagt eller glemt. 

Og regnestykket er enkelt. 50 kronersgrensen er innført. Det er 28 gutter i klassen. I tillegg skal vi kanskje gi noen jentegaver også. La oss regne med 35 barn som skal ha 35 gaver. Overholder jeg 50-kroners grensen utgjør det 1750 kroner. Trekker jeg fra de 500 kronene jeg skulle gitt min sønn blir det 1250 kroner ekstra jeg må ut med i året. 1750 kroner å betale for 35 billige plastikkdingser som sannsynligvis går i søpla etter rundt regnet et halvt år. 

Jada, jeg hører argumentene. Jeg kan gå sammen med andre foreldre og kjøpe dyrere og mer solide gaver – det skal også organiseres. Jeg kan være kreativ og lage egne fine gaver – min timekostnad legges ikke inn. Det er ikke de 1250 kronene jeg klager mest over. Jeg har råd til det. Men jeg er kjempeergerlig over at et system som jeg opplevde fungerte kjempebra blir forkastet fordi noen rike barn i et av verdens rikeste land savner gaver. De samme barna innkasserer allerede masse gaver fra familie og slektninger. Og i løpet av året er de på McDonald og får HappyMeal med gave. De får Donald-blad med gave. De får en Pokemón-figur i lørdagsgodtet. De får praktisk talt små gaver hele året. Det største problemet er egentlig å lagre disse gavene og å unngå å skade seg ved å tråkke på en skarp plastikkdings på vei over gulvet på barnerommet.

 

Jadda.

Advertisements

13 responses to “Det er da nok plastikkdingser i verden!

  1. Her merker jeg at jeg er veldig enig med deg, gitt.

    Når det er så mange unger i en klasse er det helt greit og på sin plass å sette en del og klare begrensninger når det gjelder gaver – men det krever at alle foreldrene respekterer det, hvis ikke ender man opp med at noen unger får masse gaver likevel (jeg regner med at det blir en del vennegaver) og andre ikke.

    Med 40-50 unger må det da bli minst én bursdag i uka også? Jeg vil jo egentlig gå ut ifra at det finnes foreldre i din klasse og på din skole også som ikke nødvendigvis har flere hundre kroner ekstra å bruke på andre barns bursdag i måneden.

    Jeg tenker at de mammaene med unger som syntes de ikke fikk nok gaver, kanskje heller kunne sørga for ekstra gaver til sine egne unger i stedet. *mumle.dusteforeldre.mumle*

  2. Eg er heilt uenig. Ikkje i at det er for mykje dingeldangel i verda (-og ikkje berre av plast), men i at ein skal fråta ungane gleda ved å gje bort gåver. Å gje og få gåver er eit rituale, den dimensjonen forsvinn jo fullstendig når dei små venegåvene skal erstattast med ei stor og dyr gåve frå foreldra.

  3. For ikkje å snakke om at ungane aldri skal få vere hovedperson, men måtte dele bursdagen sin med 6-8 andre. Hjartelaus effektivisering. Lag heller mindre bursdagar med færre gjester.

  4. Helt og fullt enig med deg, Fryd!
    Og siden alle blir invitert hver gang, er det aldri noen som føler seg utenfor. Bra for miljøet i klassen!
    Hilsen en som heller ikke gleder seg til 28 plastdingser til oppbevaring i et år før de går i søpla!

  5. Det er kinesernes skyld. Det er de som produserer plast så rasende billig at alle Donald-blader må fylles opp med dem. Såh!

    Syns det hørtes ut som dere hadde et velfungerende system, jeg. Ungene blir da uansett hovedpersoner i sine egne bursdager hjemme?

    Jeg har samme erfaring som deg, forresten, et roterende system som fungerte ble skrotet fordi noen følsomme foreldre kuppet møtet. Den gangen var det belønning – fravær av samme var nemlig å anse som straff.

  6. Må bare si til Hydra: Joda, det fungerer fint å lage bursdager hvor ungene kan få kjenne på både det å gi og få; MEN når vi vet at det er unger som ikke kan gi fordi foreldrene ikke har råd til gaver. At det finnes unger som ikke kan ha selskap fordi det blir for dyrt. Da høres en løsning hvor flere går sammen så mye bedre ut. Da kan flere bidra med ulike ting til selskapet og om det er en eller annen som ikke kan gi til potten – så synes det ikke! Genialt spør du meg. Dessuten er det et annet aspekt ved det hele, og det er at de fleste unger idag har mange selskap; et for klassekamerater, et for familie og gjerne et for familievenner. Så unger idag har mange muligheter til å kjenne på det å få og gi! De få som ikke har det får ihvertfall spleisefesten!

    annelandet: Det er vel ikke bare kinesernes skuld, men også de deler av verden som fortsetter å importere all driten?! Jeg er fortsatt eitrende sinna på alle dingsene i Donald – det stopper aldri!

  7. Vi kjøpte Donald-abonnement – uten dingser. Det var visst et fryktelig overgrep mot en mindreårig. Sukk. Vi har visst en jobb å gjøre.

  8. Det har jo fungert ypperlig det første året. Guttungen godtok umiddelbart at han fikk en stor kul gave av oss. Jeg tror egentlig ikke han savnet gavedrysset.

    Jeg opplever at mine unger lærer plenty om å gi selv om de ikke nødvendigvis gir til klassekompiser. For meg oppleves det bare som en ekstra stressfaktor i hverdagen, ungene bidrar som oftest heller ikke i innkjøp av gave.

    Vi abonnerer forresten ikke på Donald Duck på grunn av plastdingsene. Når det er sagt så er vi dumme nok til å kjøpe Gormiti-figurer til guttungen når han maser. Så mye for å være konsekvent, liksom.

  9. Jeg har tilfeldigvis skrevet om det inne hos meg, men man kan altså abonnere på Donald uten dingsene – og det koster akkurat det samme!

    Jeg må ut i lunsjen og kjøpe gaver i dag, faktisk. Lageret mitt av rimelige tegnesaker var tomt. Jeg har en egen grense på ca 50 kroner, stort sett tegnesaker eller bøker kjøpt på salg.

  10. Hydra! Det var jo det som var hele greia. Det var 28 gutter i klassen. Lager man mindre bursdager med færre gjester risikerer man at noen aldri blir invitert – og at det er de mest «populære» guttene som alltid får komme i bursdag.

    Og hovedperson blir jo ungene i familieselskapet – samt at de har en egen liten feiring i klassen på selve dagen der bursdagsbarnet blir markert (riktignok uten kake og gaver). Hadde de utelukkende hatt den ene fellesmarkeringen av bursdagen skulle jeg ikke sagt noe. Men de får jo massevis av bursdagsmarkering.

  11. annelandet! Knallbra innlegg. Du skrev før meg ser jeg. Men vi tenker likt. 🙂

  12. I dag kastet jeg en full bærepose med duppeditter, søppel-leker og annet ræl fra rommet til guttungen. Jeg tviler på om han noensinne kommer til å savne noe av det. Nei, jeg fortalte ham selvsagt ikke at jeg hadde gjort det.

  13. Det går an å kjøpe en bok, en CD (ja, på tilbud dersom det skal være under 50 kr) en eske med fargeblyanter eller andre gaver som ikke er dings eller plast!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s