Jeg var i butikken og handlet i dag. Som den samvittighetsfulle husmor jeg er vurderte jeg agurkene før jeg valgte en lang og slank utgave. Jeg syns ofte de tynne har bedre smak.
Da smeller det fra en eldre kar som står bak meg: «Ute og kjøper mannfolkerstatning?». Og for en gangs skyld blir jeg ikke stum, men smeller tilbake «Nei, skulle jeg hatt det ville jeg nok tatt en som var tykkere».
Mannen var rundt 60 år, pen i tøyet, så ut som han var en helt vanlig, anstendig fyr. Altså ikke noe grisetryne eller sleskete pliring.
Han gaplo. Jeg gaplo litt sånn flau. Han gikk mens han sa at han likte slike som meg, og at han var ledig og hadde en som var tykkere enn agurken jeg hadde valgt.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke og mene om en slik oppførsel. Først syns jeg jo at mannens kommentar var skikkelig ufin. Men likevel gikk jeg litt lettere og gladere etterpå. Forsøkt sjekket opp i grønnsakdisken, liksom. Sminkefri og småpjuskete på en grå mandag er det kanskje ikke så galt at en godt voksen kar forsøker seg. Og endelig er jeg blitt gammel nok til å finne den kjappe meldingen slik at jeg slipper å gremme meg over det jeg burde ha sagt lenge etterpå.
Utrolig frekk mann. Æsj!
Men flott kommentar i fra deg ihvertfall! 🙂
Å, så kjedelig jeg plutselig syns butikken vår ble nå…