Urk! Jeg er egentlig en idiot. Jeg har innbilt meg at jeg må gjøre litt mer enn alle andre. Jeg har innbilt meg at det ikke holder med det vanlige bildet av ungene og de obligatoriske god jul og godt nytt år som er ferdigtrykt.
Så hvert år har jeg diktet en sang. Eller jeg har laget en morsom tegneserie. Eller noe annet døvt. Og solt meg i glansen når noen sier ting som «Du er så kreativ, du!». Og hvert år forbanner jeg meg selv fordi jeg har påtatt meg å være hun kreative som gjør det pittelitt annerledes. Det holder fint med et bilde av ungene og ferdigtrykt tekst. Virkelig.
I år tenkte jeg å gjøre noe morsomt. Som f.eks. vinkle hilsenen mot finanskrisen og gjøre en GAP-analyse. As-is situasjonen (2008) og to-be planen (2009). Mrsmt, liksom. Jeg har alt klart. Julehilsenen ligger her på maskinen min. Det er bare å trykke enter så har jeg bestilt 50 stk morsomme julehilsener. Det er bare det at jeg egentlig ikke syns det er morsomt selv. Og det er da det slår meg: REMA 1000. Det enkleste er ofte det beste. Jeg tror nesten jeg kjører en standardløsning i år. Den som fant på det slagordet er genial. Og REMA 1000 går ned i alles bevissthet med et supert slagord. Og jeg lager standardjulekort som fungerer kjempefint. God jul og godt nytt år.
Frydefulle betraktninger 
I år er jeg enda ikke overbvist om at jeg kommer til å klare å lage julekort. Jeg må liksom lage sånne med mange bilder fra året. Sånne som tantene mine klager over fordi de ikke ser hvem det er på alle de små bildene. I år har jeg ikke råd til å sende dem ut, så da slipper jeg 😉
Om du klarer å rive deg løs fra de sexy grønnsakene dine, så skal du vite at jeg har tagget deg, sistah!
Takk skal du faen meg ha, Organa. Makan til sistah!
Vi kjører julekort med eksisterende bilde i år. Det er nytt. Det pleier alltid å være litt stress forbundet med julekortbildetagningen, men så har vi altså bare hoppet bukk over den i år. Julekortene ligger på kjøkkenbenken, det er i grunnen bare å skrive på konvoluttene. Heia Remafilosofi.