En liten utfordring fra Heidi som sier hun ikke liker kjedebrev. Ja, da kan jeg forøvrig avsløre en liten hemmelighet om meg allerede her. Jeg avskyr kjedebrev og send det videre-mail. Faktisk så kan jeg innrømme at så godt som 99 % av alle slike henvendelser havner rett i søppelbøtta – enten de ankommer på e-post eller på SMS. Ja, for i posten kommer de heldigvis ikke. Noen ganger leser jeg alt sammen før jeg sletter. Andre ganger går det rett i bøtta. Ting som begynner med «les hele…» sletter jeg først. Noen av disse kjedebrevene er pyntet med nydelige solnedganger, nusselige dyreunger eller sexy hunks satt sammen i PowerPoint. Noen er stapp fulle av livsvisdom (liksom), mens andre kun er laget for å more. De nydelige solnedgangene og dyreungene går rett i bøtta. De sexy hunksene sender meg muligens videre til gode venninner jeg vet setter pris på akkurat slikt.
Jeg er på Facebook også. Og nesten daglig får jeg oppfordringer fra venner om å bli med på en eller annen aktivitet, pynte et virtuelt juletre, plante virtuelle blomster i en hage, støtte kreftsaken ved å godta et eller annet. Jeg ignorerer og ignorerer. Sannsynligvis mente ikke vennene mine engang å invitere meg. Det er Facebook som plutselig inviterer på vegne av deg selv mens du satt og tittet på en applikasjon og lurte på hva det egentlig var. Tull og fjas er det uansett. Det mest idiotiske er at man må godta å slippe applikasjonen innpå seg for å få vite hva det er. Og dermed la den få tilgang til vennene og invitere dem mens man ikke følger med. En gang sendte jeg visst noe til hele vennelisten min ved en feiltagelse. Jeg skjemmes fortsatt.
Hva jeg ikke liker? Reklame med mitt navn over alt! Enda verre – med pikenavnet mitt på – enda jeg skiftet navn for snart 9 år siden. Reklame som liksom skal være tilpasset meg og mine interesser. Pjuk!
Ja, så var det utfordringen fra Heidi, da. Noe har jeg jo allerede avslørt her.
1. Jeg boikotter kjedebrev og spesialtilpasset reklame med navnet mitt på.
2. Jeg er verdensmester i fortrengning av ubehageligheter
3. Jeg liker å spise smør rett fra pakken
4. Jeg har aldri røkt en sigarett
5. Jeg kan ikke sminke meg skikkelig uten å se rar ut.
6. Jeg syns kontaktlinser er skikkelig vanskelig å sette inn
7. Jeg har ingen fetisjer eller manier. Men jeg har en slangefobi. Det gjør meg litt mer interessant, ikke sant?
Det var det jeg kom på akkurat nå. Ikke særlig spennende. Vel, jeg er egentlig glad for at jeg ikke er en person full av merkverdige hemmeligheter og finurligheter. Det enkle er ofte det beste.
Frydefulle betraktninger 
Takk for innsatsen. Jammen ikke verst med det utgangspunktet 😉 Det er litt morsomt at nettopp det en selv tar for gitt kan være spennende eller rart for andre. Noen synes sikkert det er helt sært å ikke ha noen fetisjer. He he. Jeg regner heller ikke meg selv som verdens mest spennende person, men jammen er det mange artige ting å tenke over rundt min egen lille person likevel – når jeg bare tar meg tid til den slags aktiviteter. For øvrig enig i at det enkle ofte er det beste.