Et helt nytt rom

De siste månedene har vi brukt på å lage et nytt rom i huset vårt. Da vi flyttet inn var det et stort rom i kjelleren, med et bittelite vindu oppe på veggen. Det var et slags parkettlignende gulv, det var glippende «koreapanel» på veggene – du vet slik som ser ut som panel, men som bare er plater stiftet fast på veggen. Og det var en rekke skap langs veggen.

I et anfall av innflytteroptimisme malte vi rommet gult. Så stappet vi inn alle flytteeskene som ikke ble tømt umiddelbart og ikke minst alle møblene vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av. En småbitter mann jeg har levd med siden da påstår at det var hans ungkarstid-møbler som led den grymme skjæbne å bli forvist ned i kjelleren. Jeg er kanskje litt enig med ham, men det tror jeg ikke jeg skal innrømme når han hører.

Deretter gikk årene. Hver gang vi fikk gjester måtte vi skynde oss å rydde. Og alt som ikke kunne kastes eller hadde fast plass ble dyttet ned i det vi kalte «kjellerstua». Det er unødvendig å si at ikke alt som ble kastet ned dit alltid ble hentet tilbake igjen og behandlet. Så man kan si at det vokste seg et lag på lag av ting og tang som man altså ikke hadde behov for, men som ikke var funnet kastbart.

Da vi flyttet inn her hadde vi et barn på under ett år. Siden da har vi fått et barn til og disse barna er nå henholdsvis 7 og 10 år. Og disse barna tar plass! De har med seg venner hjem! De spiller TV-spill i stua når vi foreldre vil se Nyheter. De etterlater masse rot i stua som er veldig synlig når folk kommer innom. Så vi begynte å tenke at det kanskje var på tide at vi dykket ned i den enorme materien som lå nede i kjelleren. Og kanskje vi skulle vurdere å utnytte plassen vi disponerte på en annen måte enn bare lager.

Det har vært en enorm jobb. Hver minste lille filleting som lå her nede måtte gåes igjennom. Først tømte vi den gamle seksjonen vi hadde arvet. Den brune seksjonen med plass til LP-platene og eget barskap med speil og lys som slo seg på når man åpnet døren. Den gikk på loppemarked. Deretter tømte vi den andre seksjonen vi hadde arvet. Den som var full av alle videoene våre – både de man hadde tatt opp selv og ikke minst alle man hadde kjøpt. Jeg hadde blant annet nesten alle Disney Classics på video med engelsk språk. Og ungene hadde alle Lillefotfilmene og Teletubbyfilmene. Min min mann angår så samlet han på videoer om 2. verdenskrig. La meg si det slik at vi hadde mange videofilmer. Filmer vi ikke lenger så fordi videospilleren også sto nede i kjellerstuen. Nedstøvet og bortgjemt i et hjørne uten tilkobling til TV.

Møblene ble gitt bort eller kastet. Og vi sto med kasser fulle av bøker som ble veiet og vurdert. Hver eneste bok måtte man stå og tenke: kommer jeg noensinne til å lese denne? Alle videoen ble gjennomgått – og så godt som alle de man hadde tatt opp selv ble kastet. Vi slo ned skaprekken på veggen og fikk tømt alle flyttekassene som sto der. Og jeg tenkte på den forrige eieren som hadde snekret disse skapene – tydeligvis ved hjelp av restematerialer. Vedkommende hadde tilogmed laget seg en syplass inni et av skapene. Alt måtte gå. Det ble flere turer på dynga med full bil, terrassen ble full av søppel, og jeg har varmet opp huset med gamle materialer når det har vært som kaldest.

I gangen utenfor kjellerstua fylte vi opp slik at det kun var smale passasjer inn til bad og vaskerom. Og oppe i stua stablet vi opp et berg av pappesker, poser og skatter, mens vi rev ut gulv og fikk lagt nytt gulv. Det var selvsagt da alt sto på hodet og huset var bombet at den gode gamle vaskemaskinen bestemte seg for å slutte å virke. Man kan utsette innkjøp av endel hjelpemidler, men vaskemaskin kan man ikke være uten mer enn noen få dager. Så ny vaskemaskin måtte kjøpes inn og den måtte selvsagt bæres inn gjennom rom som var fylt opp av esker og materialer. Ny omorganisering av ting og tang – det var da badekaret på badet ble omgjort til bokbad!

Endelig sto vi der med et nytt rom klart til innflytting. Det var nymalte vegger og nylagt gulv og lyse farger over alt. Vi kjøpte masse bokhyller på IKEA og fikk tømt masse esker med bøker og videoer. Vi kjøpte store, lave skap der vi fikk satt opp all elektronikken som stereoanlegg, DVD, PVR-boks, videospiller, Nintendo Wii og PS2. Samt at vi fikk kjøpt en flunkende ny og vakker 46 » flatskjerm. O lykke. Det ble mye bedre enn vi noensinne kunne håpet på.

Rommet er fortsatt ikke ferdig. Men det er i aktiv bruk nå. Vi har fått tilbake stua vår! Det er ryddigere enn før. Vi har fått et deilig varmt rom i kjelleren som det er koselig å gå inn i. Og vi er så grisefornøyde at vi hver bidige kveld må kommentere akkurat dette. Og så tenker vi slikt som: hvorfor i huleste gjorde vi ikke dette tidligere? Vel, det har vært en lang modningsprosess, og først nå hadde vi kanskje krefter, penger og ikke minst sterkt nok behov. Jeg syns uansett at det er en fryd å kunne glede seg over noe som er nytt og fint. Og jeg håper denne gleden kommer til å vare skikkelig lenge.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s