Ikke tale om at jeg skal utpeke enda et område der jeg skal ha dårlig samvittighet. OK, så har jeg ikke blogget så mye i det siste. Men siden bloggen er fristedet, så skal ikke bloggen gi dårlig samvittighet om den ikke blir oppdatert.
Så det så!
Når det er sagt så har jeg pyntet litt i bloggen i dag. Den har fått nytt utseende. Nei, jeg er ikke fornøyd med det nye utseende, men siden jeg allerede har glemt det gamle får det bli slik en liten stund.
Ellers? Det er dagen før påskeferien starter. Det regner og snøen smelter. I går la vi oss med regnet trommende på taket (vi har skråtak og ikke noe loft så regnet høres godt). Det var en godfølelse. Denne snøen den bare faller lydløst og forsiktig, den. Slik at man våkner en morgen også ligger det plutselig en halv meter snø utenfor soveromsvinduet. Lumsk er den. Regnet derimot, det trommer og bråker og dreper snø dråpe for dråpe. Morder-regn! Det blir min påskekrim i år. Hvor mye snø klarer regnet å drepe?
Ja, for påskekrim er jeg egentlig ikke særlig interessert i. Hvorfor må man liksom lese krim bare fordi det er påske. Når man ikke engang liker å lese om mord. Sånn er jeg egentlig litt rar. Jeg kan gjerne lese historie romaner med slagscener der 1000 mann blir slaktet så blodet spruter. Det er i det minste realt på sett og vis. Men sånn snikmyrding av folk som aner fred og ingen fare liker jeg dårlig. Jeg har aldri likt krim. Da jeg var tenåring leste jeg 3-4 Agatha Christie-romaner bare for å skjønne opplegget. Da jeg gjettet morderen på første forsøk gadd jeg ikke mer. Det var bare å velge seg ut den personen med det aller beste alibiet, som i hvert fall ikke kunne gjort det, og som overhodet ikke hadde noe som helst motiv. Easypeasy.
Motivasjon? Jeg burde? Æsj! Det er så mye. Etter påske, kanskje. Da skal jeg bli flink igjen. Flink til å gjøre de rette valgene i hverdagen. Inntil da er det rødvin og påskelam og påskeegg for alle penga.
God påske!
Frydefulle betraktninger 