Vi har alle våre gleder

Noen samler på gamle ting.

Noen syns det er kjempeviktig å ha friske avskårne blomster i hus hver uke

Noen er opptatt av å spise veldig sunnt og riktig.

Noen elsker interiør og pynt.

Noen elsker håndarbeid.

Noen kan ikke gå ut uten sminke.

Ingen av de ovennevnte passer spesielt bra på meg. Jeg gidder ikke å blåse av de som bryr seg om ovennevnte av den grunn. Tvert imot så beundrer jeg folk som orker å sminke seg hver dag, som pynter og diller i hjemmet sitt, som tar vare på gamle ting – om det så er egen kropp.

Derfor overrasker det meg desto mer når andre fnyser av mitt. Jeg elsker å organisere bildene mine. Det burde ikke være noen skam i det hele tatt. Bilder er gamle ting. Bilder er minner – som regel gode minner. Man får god følelse av gode minner og god følelse er vel den vi alle er ute etter.

Jeg koser meg når jeg organiserer bilder sirlig og ordentlig. De numreres og merkes med navn og noen ganger også anledning. Nå drømmer jeg om å kunne digitalisere hele barndommen og ungdomstiden min også. For digitalkamera fikk jeg jo først i 2002. Og hva med alle bildene jeg tok før den tid? De står jo der – i fotoalbum, men jeg vil ha dem digitalisert. Drømmen er en filmscanner som kan hjelpe meg å gjøre jobben. Jeg tror det kommer til å skje en vakker dag. Det passer bare ikke nå. Men jeg skal gjøre det. Det lover jeg.

I mellomtiden skal jeg fortsette å ta bilder og jeg skal fortsette å organisere mine egne bilder. For ikke å snakke om at jeg hjelper venner og familie å organisere deres også. Kanskje jeg bare er litt smågal som syns det er gøy å organisere bilder?

Reklame