Hemmelig blogg

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en hemmelig blogg. Altså en dagbok der jeg kunne blotte mine innerste tanker, skrive ufordelaktige ting om andre, være krass og slem og ta ut det jeg aldri tør å si eller skrive andre steder.

Den er jo ikke så veldig offentlig denne her heller. Ikke har den grusomt masse treff heller. Men tenk om feil person leste.

For noen måneder siden hadde jeg veldig lyst på en hemmelig blogg. Jeg hadde masse på hjertet som trengte seg på. Og hver gang jeg åpnet den åpne og ærlige bloggen med ansiktet mitt på så ble det tyst og stille. Ingenting trengte seg på i det hele tatt. Annet enn de tingene jeg ikke våget å si høyt.

Hvorfor skrive blogg? Personlig har jeg aldri hatt sansen for dagbok med håndskrift. Jeg har satt igang slike prosjekter mange ganger. Men 4-5 sider ut i boka så skrev jeg kanskje noe dumt – med kulepenn. Og pirkete som man er så går det ikke an å rive ut arket eller bruke blanco. Nei, da legger man boka til side før man til slutt kaster den. På nett – der ligger praktfulle dagbøker. Man kan skifte utseende på dem så ofte man vil. Man kan fjerne dumme setninger. Man kan rive ut sider med et tastetrykk. Genialt. Ulempen er altså at andre kan lese det man skriver.

Det sjokkerer meg alltid når noen sier de har lest ting jeg har skrevet på bloggen. Tåpelige meg innbiller meg at det jeg skriver er så uinteressant og kjedelig at ingen i hele verden egentlig har interesse av å lese det. Samtidig syns jeg det er kjempehyggelig når noen kommenterer i bloggen min.

Egentlig så innbiller jeg meg at min hemmelige blogg ville vært mer spennende enn denne åpne bloggen. Samtidig vil jeg ikke være den åpne bloggen foruten. Og her jeg nå sitter og skriver har jeg tatt beslutningen om at jeg nok ikke gidder å starte en hemmelig blogg. Det får da være grenser for skriving. Tross alt. Denne bloggen blir i det minste lest av min mor fra tid til annen. Men hvem gidder vel å lese en surmaget og krass anonymblogg? Ikke jeg i hvert fall.

Advertisements

2 responses to “Hemmelig blogg

  1. Jeg tenkte ofte på det samme. Så jeg bare gjorde det. Det er jo latterlig enkelt å lage en blogg til. Men i mitt tilfelle fikk jeg like mye skrivesperre der. Selv om den var aldri så anonym.

  2. Jeg liker dine refleksjoner rundt dette, og må si jeg er litt lik deg. Tror ikke at noen egentlig leser det jeg skriver, men elsker å få kommentarer.
    Det er fint å ha en åpen blogg også, da må man sensurere seg selv litt, og kanskje det er en bra ting. Iallfall tidvis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s