Rart det ikke syns utenpå

Slike dager da man føler seg ganske så «diskøsting». Snørra renner og man nyser og snøfter og kremter og svelger. Urk! Jeg hater virkelig slike dager. I dag er en slik dag. Jeg lurer på om jeg i godt voksen alder plutselig har tiltrukket meg en allergi mot et eller annet vårtegn. Kan det være bjerkepollen eller noe slikt? Ja, jeg aner ikke. Jeg bare forundres over at ikke folk skyr meg og rygger unna i avsky når jeg nyser og snørrer. Også går jeg forbi et speil. Og der titter jeg rolig tilbake på meg selv. Og jeg ser akkurat ut som vanlig. Ingen snørrstriper under nesa, ingen rødsprengte øyne og ingen tunge henger ut av munnen min. Jeg ser ut som en klippe der jeg står, rolig og fattet. Hadde noen tatt bilde av meg nå ville de sagt noe sånt som «hun ser trygg ut».

Trygg og fattet. Det er meg det. Noen ganger er det kaos inne i hodet mitt. Noen ganger tenker jeg 4 tanker oppå hverandre og får panikk ved tanken på alt som må gjøres og ordnes og bestemmes. Også er speilet der. Og hun ser tilbake på meg. Den rolige og fattede meg. Jeg er glad jeg ser slik ut. Tenk om det var slik at alt vistes utenpå hele tiden. At alle tankene og følelsene og den fysiske formen vistes tydelig og klart for alle og enhver. Én ting er jo at mamma kan se at ting ikke er som det skal. Men at fremmede skal kunne si: «Du verden, i dag ser du forelsket ut!» eller «Jeg ser på ansiktet ditt at du har vondt i magen» eller «Oi, nå gruer du deg skikkelig».

Det finnes forresten slike folk. Som kommenterer utseende til andre. Jeg kjente en dame som ofte kom bort til meg på jobb og tok meg i armen og sa «Så blek du er! Er du syk?». Og brått følte man seg dårlig, enda formen egentlig var upåklagelig. Det viste seg at hun sa det til alle de andre kvinnelige kollegene også. Sannsynligvis var det hun som var syk og ville bli sett. En annen tidligere kollega pleide å kommentere når man kom på jobb – «Du stråler! Er du forelsket?». At jeg hadde dumpet kjæresten kvelden før gadd jeg ikke å si noe om.

Nei, det er kjekt å velge hvor mye man vil vise og hvor mye man vil ha for seg selv – i det minste til en viss grad. Noe skinner vel igjennom uansett. Det er helt greit å stråle når man føler for å stråle. Og det er helt greit å se pjuskete ut. Men du verden så godt det er at ikke alle kan se at man er i råtten form og helst har lyst til krype under dyna og bli der. Nå skal jeg gjøre nettopp det. Bli der minst i åtte timer. Med nesa full av nesespray og nattbordet fullt av tørkerull. Og forhåpentligvis ser jeg helt rolig og trygg ut i morgen. Om noen gidder å se etter. Jeg skal i hvert fall ta en titt selv.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s