Uventet besøk på hytta + et drap jeg helst skulle vært foruten

Da vi kom på hytta fredag kveld ble jeg overrasket over at døren ikke var låst. Stålbommen foran døra var låst, men døren bak var åpen. Jeg tenkte mamma og pappa var blitt litt glemsk.

Inne var det pent og ryddig som vanlig. Dvs. snart så jeg et par ting som var merkelig. At vaskebaljen lå på gulvet var uvant. Og at gardinene ikke var trukket skikkelig for var rart. Og ikke minst at stolene sto snudd. Foreldrene er ganske nøye på hvordan det skal se ut når man forlater hytta.

Rarest var at den splitter nye flatskjermen var borte. Og ikke bare den, men også Riks-TV boksen og den helt nye DVD-spilleren som ikke engang var tatt ut av emballasjen.

Intelligente lesere har nå skjønt at det hadde vært uinviterte gjester på besøk. Og da vi fant et åpent vindu som var brutt opp så skjønte tilogmed trege jeg hva som hadde skjedd.

Telefon til politiet i Larvik. Og stor var overraskelsen da jeg ringte inn anmeldelsen og de sendte en patrulje! Til oss! På vår hytte! Wow, jeg som trodde de bare kom når det var svære greier på gang. Den kvinnelige politidamen så ut som Annie Lennox. Men mer fantastisk var den enorme politimannen som var i følge med henne. Han hadde rastafarihår, var minst 2 meter høy og neger! Kjempekoselige folk som virket som de tok alvorlig det som hadde skjedd.

Guttungen ble så skremt at han gjemte seg under dyna da disse svære menneskene kom inn fra mørket. Selvsagt var det lite å finne. Vi var heldige som hadde hatt slike renslige og ordentlige tyver på besøk. Det kunne fort vært verre. Underveis oppdaget vi forresten også at den kommoden var borte. Og der lå kortstokkene. Snakker om dårlig gjort, ikke TV og ikke kortspill. Vi måtte faktisk snakke sammen.

På vei ut gikk politidamen innom soverommet der guttungen lå skjult og tok en liten prat med ham. Jeg tror det var kjempelurt. Han var veldig alvorlig og preget, men de hadde en seriøs prat.

Katten Odin var selvsagt med oss på hyttetur. Han gikk fort amok i skogen. Allerede fredag kveld ble jentungen bitt av en mus hun forsøkte å redde fra Odin. Dagen etter var det en liten fugl som var offeret som måtte reddes. Og jentungen kom gråtende med fuglen i hendene – den blødde fra øyet og satt musestille i hånden uten å forsøke å fly. Jeg påpekte at den var dødsdømt og at hun like gjerne kunne gi den til katten. Men innen vi var blitt enige var katten gått lei og funnet andre ting å leke med. Forsøk på å la fuglen fly fra dotaket fungerte heller ikke. Den fløy riktignok men skjevt og trynet rett i en stein. Blind med andre ord. Det var bare en ting å gjøre, og en person som kunne gjøre det. Ungene ble sendt vekk med beskjed om at mamma skulle ordne opp. Så satt jeg der med den bittelille fuglen varm og myk i den ene hånda og en skarp stein i den andre. Svelg. Jeg satte den ned og sa farvel før jeg ga den et par kjappe og harde slag som gjorde det av med den. Så begravde jeg den og la steinen oppå som en liten gravstein.

Det er noe dritt å måtte være voksen og ta ansvar. Helst skulle jeg snudd meg og gått vekk fra den lille fuglen og latt den dø av seg selv. Forbannede samvittighet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s