Det er fort gjort å dømme

Det er rart med det. Når man bor på et slikt sted jeg bor – der de fleste menneskene er ganske like, har temmelig like typer jobber, A4-familie med to-tre barn, hus og liten hage, så tror man til slutt at slik er livet og slik er alle folk.

Så hender det man tråkker ut av dette lille samfunnet av ensartethet, og oppdager at det finnes andre der ute. Folk som er helt forskjellig fra en selv. Folk som man nesten ikke trodde fantes, faktisk.

På lørdag stappet vi familien i bilen og kjørte til Sverige på harryshopping. Det er en fin anledning til å se seg om. En fin anledning til å kjenne på den litt skamfulle følelsen av å være nordmann som står i polkø (!) utenfor polet i Strømstad for å slippes inn i puljer. Og en fin anledning til å gremme seg over kjøttprisene og grafse til seg 60 pakker bacon bare fordi det er så billig.

Hun kom inn på caféen der vi spiste lunsj. Ikke noe oppsiktsvekkende over damen i det hele tatt. Hun hadde langt, lyst hår med pannelugg, en lekker litt rufsete skinnvest, hjerteformet sort lakkveske, høyhælte brune støvletter og pinetrane tights. Alder var ca 50, men hun var sminket såpass hardt at hun nok trodde hun så yngre ut. Det var først da hun åpnet munnen og snakket med skjærende høy og «dum blondine»-stemme at jeg reagerte. Selvsagt var hun norsk.

Et øyekast over til ektemannen min viser at han også har oppfattet fenomenet. Han bare løfter øyebrynet til meg og smiler. Og blondinen setter seg ned og begynner å snakke med venninnen sin. Venninnen var også blondine, men stemmen og klesdrakten gjorde at hun likevel fremsto som langt mer intelligent.

Det er lett å dømme. Kanskje hun var smart for alt jeg vet. Det var bare at hele fremtoningen lignet en parodi på en skikkelig dum blondine. Så jeg tenker med meg selv at dersom man kler seg og snakker med dum fjollestemme, så kanskje man nettopp ønsker å fremstå som dum? Eller er man ganske enkelt dum? Eller var tildelingen av stemmen en grusom tilfeldighet hun ikke kunne noe for? Kanskje ingen noensinne har fortalt henne at hun har en fjollete stemme?

Jeg er blond. Jeg er norsk. Jeg reiser på harrytur til Sverige et par ganger i året. Stemmen min er lys. Men jeg håper for Guds skyld at noen forteller meg det om jeg fremstår som den ultimate hjernedøde blondine.

Advertisements

5 responses to “Det er fort gjort å dømme

  1. Næmmen, lever du enda?! Så fint. 🙂

  2. Vel – et lite nattlig stunt, dette er … litt … ukjent på en måte, du skriver fremdeles så blekket spruter, herligt! Og den norske blondinen hos vår «Søta bror» – he he, man skal ikke dømme, men noen ganger er det rett og slett ingen tvil som kommer tiltalte til gode». Ellers .. dette er midlt sagt upløyd jord for min del – gir du lynkurs?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s