Steike fine gardina

Dette handler altså ikke bare om gardiner. Det handler om i går.

  • Jeg skulle til naprapat kl. 15.30. Kl. 14.15 mens jeg satt i møte med kollega med busspeiling og sjef, sier kollega med busspeilling at jeg burde ta bussen som gikk om 15 minutter, ellers var det ikke sikkert jeg rakk timen min. Siden han har busspeiling så løp jeg ut av møtet, klappet sammen PC’en min som sto der og summet og stakk den i sekken for å ha med og løp.
  • Jeg løp til bussen, og fikk sitte ved siden av ei stor tykk jente. Siden jeg ikke er noen sylfide selv satt vi ganske tett. Jeg var svett og det var varmt i bussen. Jenta var også varm.
  • Siden jeg nå hadde veldig god tid gikk jeg av et par busstopp tidligere og gikk for om mulig kjøle meg ned. Men nei, jeg kokte da jeg endelig kom til kjøpesenteret der naprapaten holder til. Særig ryggen der jeg bar ryggsekken kokte.
  • Jeg satt meg på en benk og dro opp PC’en som jeg selvsagt ikke hadde rukket å slå av før jeg løp. Den var glovarm! Ikke rart jeg var svett – jeg hadde gått med en varmeovn på ryggen.
  • Siden jeg fortsatt hadde god tid fortsatte jeg å gå en runde med den kokvarme PC-sekken på rygg. Og inne på Princess fant jeg noen fine og sommerlige panelgardiner som jeg spontant kjøpte.
  • Så gikk jeg til venteværelset til naparapaten der jeg rev av meg jakke og sekk og begynte å lufte ryggen for harde livet og tenkte at jeg håpet den ville bli tørr til det var min tur om 10 minutter.
  • Naprapaten kom imidlertid umiddelbart og ba meg inn. Og jeg inn med jakke, sekk og gardiner på slep, bablende om svett rygg og nye gardiner.
  • Snille naprapat tørket ryggen min før hun satte i gang med en skikkelig tøff økt.
  • Da jeg kom hjem etter ny busstur og lang vandring opp bakken røk jeg rett i dusjen. Så skulle jeg henge opp gardiner.
  • Frem med strykejern og brett. Her skulle det gjøres fort og gæli. Ingen barn hjemme og ingen som kunne forstyrre meg. Så jeg strøk den første lengden og klatret opp på stol for å dra ned gamle gardiner og henge opp ny.
  • Her var det fullt av spindelvev og støv! Så jeg klatret raskt ned for å hente støvkost. Går jo ikke an å henge opp gardiner i slikt griseri!
  • Da jeg dro ned den gamle gardinen røk hele gardinstanga fra hverandre og delene føk rundt i stua. Jeg samlet det og satte sammen og hang opp første lengde. Den var altfor lang!
  • Jeg trenger målebånd, eller linjal for å måle hvor mye den skal opp. Hvor er målebånd? Hvor er linjal? Ut med kurven med sysaker. Den sitter fast! Jeg nøkker til og kurven går til helvete så strikkepinner og nåler og garnnøster røyser ut. Men ikke noe målebånd.
  • Jeg går opp på rommet til jentungen og snubler over fiskeutstyr og vannpumper på jakt etter linjal, men finner etter litt rydding og herjing en linjal!
  • Gardinen er 15 cm for lang. Jeg bretter opp og tenker at en ekstra stor kant nederst bare er fint siden de skal være litt tunge. Men hvor er knappenålene. De er ikke i sykurven, og ikke i skuffen til symaskinen. Aaargh! Men jeg leter meg i det minste frem til 5 knappenåler som ligger løst. På dette tidspunktet er jeg sur.
  • Symaskinen står i kjelleren. Jeg oppdager en stor hybelkanin bak den og er fristet til å hente støvsugeren, men bestemmer meg for å holde fokus.
  • Symaskinen setter jeg på kjøkkenbordet. Dette er – oppdager jeg nå – grisete etter gårsdagens middag, så her må det vaskes og ryddes før det kan legges rene gardiner på.
  • På kjøkkenbenken flyter det imidlertid så for å få fjernet noe av rotet åpner jeg oppvaskmaskinen. Den er full! Av rent. Jeg tømmer den og hiver inn alt det skitne. Og irriterer meg over dårlig lys.
  • Det er da jeg husker at jeg har en ny spesiallyspære i veska som skal byttes. Så jeg bytter den effektivt.
  • Endelig klar til å sy! Men jeg må finne egnet tråd, og spole opp undertråd. Hat! Jeg hater symaskinen og alle finurlighetene og tråd som skal hit og dit.
  • Guttungen kommer inn og maser om mat.
  • Jeg ber ham fikse en grandis selv, for jeg er en opptatt mamma som vil ha fokus!
  • Det blir mye rot og kaos for guttungen er bare 8 år og har aldri fikset grandis selv før. Det ender med at jeg fikser grandis, mens jeg ser mot symaskinen og innkjørselen og parkerer drømmen om å overraske mannen med nye gardiner som allerede henger oppe når han kommer hjem.
  • Endelig klar til å sy 2!
  • Jeg trer tråd både over og under og setter i gang. Halvveis over gardinen ryker selvsagt tråden! Aaaargh! Jeg tar ikke smålige hensyn, trer tråd på nytt og fortsetter der det slapp. Ikke noen skjønnhetssøm dette.
  • Mannen kommer hjem til kaos og en fresende kone. «Ingen ting fungerer i dette huset!!». Han sniker seg litt forsiktig inn og ser symaskinen og skjønner raskt at her må han trå varsomt. Nye gardiner?
  • Jeg henter ned gardinstangen som ryker fra hverandre i småbiter igjen. Forbanna Fryd henter superlim og limer sammen faenskapet, mens hun knurrer om alle tings iboende faenskap.
  • Jeg henger opp 1 stk ferdig sydd lengde og beundrer verket. Vakkert. Så ser jeg på klokka og innser det det blir med en eneste lengde. For om en havtime skal jeg være på komitémøte og planlegge byfeste.

Lurer på hvor mange dager det kommer til å ta før jeg har 2 x 6 lengder oppe?

Advertisements

One response to “Steike fine gardina

  1. Lenge siden jeg har ledd så godt. Takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s