Superkult ferieminne

En av de viktigste oppgavene under en ferie er å skape minner. Derfor flyr jeg støtt rundt med kamera for å dokumentere feriene våre. Også prøver vi å gjøre morsomme ting sammen som en familie. Her en dag i ferien mens jeg satt og leste meg opp på Tripadvisor fikk jeg en god idé. Og litt maildialog senere kunne jeg informere ungene om at vi skulle kjøre Segway gjennom Chania by. Det har vært vanskelig å vekke guttungen de siste dagene, men i går morges trengte jeg bare å hviske segway i øret hans – og vips var han klar. 

Vi var tidlig ute på bussholdeplassen, men rakk vel knapt å stille oss opp før en taxi atter en gang gled opp og spurte om vi ville til Chania. Jeg antar vi er et bra mål – 4 personer med nordisk utseende – fulle av euro og naivitet. Jeg hadde gransket kartet grundig før vi dro og bommet bare med noen få meter på kontoret der vi skulle møte for å få kjøre segway. Det var selvsagt stengt. Fyren som hadde kontoret ved siden av prøvde å overtale oss til å kjøre veldig kul ståsykkel istedenfor, men vi var standhaftige. 

Da de endelige åpnet var vi klare som egg. To veldig hyggelige damer tok betalt og satte på oss sykkelhjelmer og audioutstyr. Så var det tid for opplæring. Jeg må innrømme at jeg var litt nølende, men det tok ikke altfor lang tid før jeg skjønte opplegget. Det kan egentlig minne litt om å stå slalom – man bruker tyngdeoverføring for å få segwayen fremover, for å stanse og egentlig også for å svinge. Ungene trengte veldig kort opplæring, mens mannen trengte mest. Han virket ikke komfortabel, jeg mistenker at han tenkte for mye uten å stole på kroppen og instinktene. Vi skulle på guidet tur gjennom gamlebyen og havnen i Chania. Louisa het guiden vår og hun var kjempesøt. Vi fire ble plassert på rekke etter henne – mannen foran, ungene i midten og jeg bakerst. Også begynte vi å snirkle oss gjennom trange gater og smug, mellom folk og fe, restaurantbord, scootere og biler. Og jeg smilte og smilte. Louisa viste og forklarte over audioutstyret og innimellom fikk vi høre ferdiginnspilt informasjon  om stedene vi så. Og det ble tatt bilder underveis. Hun ba oss smile og jeg kjente at det ikke var mer å gå på – for gliset sto allerede på max. Et par steder med åpne plasser fikk vi testet segway´en skikkelig – speede opp, kjøre slalom og herje. Sååååå gøy. 

   

  

 Litt morsomt var det også med alle menneskene som sto og tittet og tok bilder av oss der vi kom glidende som en andeflokk bak mamma. Mulig vi så dumme ut, men jeg følte meg altså helt dronning der jeg sto. Jeg gleder meg til å få bildene fra Chania Segway Tours, så imellomtiden får man bare nyte bildene jeg tok med iPhone i fart.

Etterpå var vi høye som hus hele gjengen. Vi ble stående å skravle med Louisa og Despina om søndagens  valg i Hellas, prisnivå, moms, lønninger, skatt og annet gøy. Vi syns det er fint at noen vil prate med oss om det for de fleste bare feier det vekk om vi tar det opp. Og apropos penger så raser pengene unna. Vi hadde med mye cash, men nå begynner vi å bekymre oss for om vi har tatt med nok euro. Vi var heldige og fant en butikk som ville ta VISA-kort, men butikkeieren var tydelig på at hun ikke helt visste om hun kom til å få pengene fra banken. Så da vi fant en kø foran en minibank så stilte vi oss opp. Folk oppførte seg som om de hadde vunnet i lotto når de triumferende kunne hente ut penger. Selv feilet vi fullstendig og fikk ikke ut et rødt øre. Ikke engang 50 euro kunne vi visst få. Jaja, vi har jo penger fortsatt. 

Og folk er ellers så utrolige hyggelige både på restauranter og i butikker. Vi føler oss veldig velkommen, og selv om jeg vet at euroene vi har med oss er velkomne, så oppleves det ikke som at det er pengene de ønsker velkommen. Vi spiser også veldig godt her – altfor godt egentlig. Når vi kommer hjem så må det bli slanketiltak!

I dag – valgdagen sov vi over hotellfrokosten og dro heller i butikken og kjøpte inn til hjemmelaget. Det ble den beste frokosten vi har spist her nede. Og de hadde deilig fersk melk og nypresset juice som vi sto og så på at de lagde i butikken. Et slikt tekjøkken som vi har her i leiligheten er ikke det mest velutstyrte, men det er jo gøy å være litt kreativ i bruk av kjøkkenutstyr.

  
Ungene ville ved poolen, men i dag var det veldig varmt. Jeg erklærte at om de ville det så var de hjertlig velkommen til det, men jeg måtte til stranda der det er litt bevegelse i lufta. Dagens ungdom liker ikke strand. Det er vanskelig å gå uti, det er ting i vannet, saltvannet klør på kroppen og sanda er varm og sandete. Pøh! Pingler! Litt fomling, diskusjon og ombestemmelser senere dro vi alle på stranda. Jeg liker meg best under en parasoll i skyggen med en god bok. Mannen liker å steike i sola. Godt vi er forskjellige for da kan vi bytte solseng alt etter som hvilken som har best skygge. Bølgene i dag var også ganske heftige, men ikke så gale som forrige dagen. Det siste stuntet til guttungen er å svømme mellom beina på oss voksne og blåse bobler mellom beina på oss slik at vi begynner å le og fnise fordi de kiler. Vi har alle våre gleder. Jentungen er utfordret av ei venninne i forhold til hvem som blir brunest i ferien. Jentungen er blek av natur og helt sjanseløs, og hun vet det selv, men går inn for oppgaven med stor selvdisiplin. Hun bruker heldigvis SF30, så helt galt er det ikke. 

Jeg har lest ut en ny bok. Den var også veldig fin. Jeg gråt store tårer mot slutten og jaget vekk en guttungen som ville bade og herje med meg. Det som fikk meg til å kjøpe den var klistrelappen som sa «for deg som likte en mann ved navn Ove». Den leste jeg nemlig i fjor og den rørte meg samtidig som den fikk meg til å humre og le og gråte. Slik var denne også.

  
Dagens strand var den samme som vi lå på for 4 år siden da vi var her sist. Den gangen tok de godt betalt for solsengene. I år var de gratis. Vi spiste lunsj på restauranten av ren takknemlighet. Og ikke minst la vi igjen en god rating på Tripadvisor til EAP som restauranten het. De bør jo få 5 poeng bare på beliggenhet og utsikt, men ellers kan det sies at det er rent og pent, veldig hyggelig personale og god mat. 

   
   
 Ellers skjer det jo ikke så voldsomt mye. Familiemesterskapet i myggestikk er i år vunnet av meg. Jeg telte 18 heftige stikk i dag morges. Og det er ikke det at de er vanlige myggestikk. Neida, den kretiske myggen er mindre enn den norske. Jeg har faktisk ennå ikke sett den. Det den legger igjen er enda giftigere enn det den norske presterer, slik at vi får svære røde byller som væsker og klør noe helt infernalsk. Ikke vinner man noen sexy ben-konkurranse med dem heller.  
Jeg trøster meg på balkongen med min nye venn – jordbærcider. Den minner om en skikkelig god rusbrus jeg var med på å lansere i Arcus i sin tid – Duck Royal. Dessverre solgte den dårlig og forsvant fra markedet på under et år. Men den var god – skikkelig nam! 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s