Dag 10 – manglende strandkompetanse og dumme lesebrett

Som listemenneske liker jeg å ha gode pakkelister. Jeg kan spare på pakkelistene fra tidligere år og gjenbruke dem det neste året. Gode pakkelister er alfa og omega. Etter hvert som avreisetidspunktet nærmer seg så haker jeg av etter hvert som ting faller på plass. Det være seg for eksempel å handle pocketbøker til ferien, skaffe noen til å passe kattene, huske å pakke ned lader til kamera etc. Da vi kom oss av gårde denne gangen – i en litt annen stil og orden enn vi normalt bruker å ha så ble ikke pakkelistene brukt. Jeg har ingen unnskyldning annet enn at hodet var blåst tomt av den forbannede jakten på passet.

Nok om det – det var mye som ble glemt eller ikke gjort. En av dem var å skaffe ferielitteratur. Men jeg tok med meg lesebrettet mitt. Og det lå et par uleste bøker på det. Det må innrømmes at jeg ikke bruker det så ofte. Men det er jo utrolig kjekt, lett å bære og kan brukes selv i sollys. Det ble kjøpt hos Norli og er derfor ganske bundet til deres nettbutikk. Men jeg handler jo hos Ark! Og butikken man kommer til på lesebrettet er jo helt håpløs! Så da sitter man da her og knurrer og freser og forsøker å bruke den ekstremt dårlige nettleseren på lesebrettet til å komme seg til Ark sin nettbutikk. Forbannet teknologiskitt! Mannen hoverer og ler. Han er en mann som liker å lese sine bøker fysisk i hånda. Tilslutt kobler man til guttungens PC, installerer software og henter ned. Det hender jeg er glad jeg er relativt datateknisk, men hvorfor må det være så himla vanskelig! Nå har jeg i hvert fall 5 kapitler med den nye boken «Belgravia» i tillegg til en bok om noen som skriver lister. Samt resten av «Kunsten å være den man er» som snart er utlest. Den forrige leste jeg i fjor «Kunsten å høre hjerteslag». I likhet med forrige bok har den utrolig teit forside, men er veldig vakkert skrevet.

9788202431556

Det ble krise i går. Vi lå på stranda og lesebrettet mitt, som jeg trodde jeg hadde ladet på natta gikk tomt for strøm. Dårlig kontakt, åpenbart. Det er begrenset hva man kan gjøre på strand. Mobilen vil jo ikke leke i sterkt sollys. Mannen har sin bok i papirform og vil ikke forstyrres. Man har allerede badet mye og man er ikke søvnig. Hva gjør man da? Jo man begynner å glane på folk. På de andre raringene som ligger der i alle fasonger og aldre. Det er søte unger som leker med ball. En pinglete guttunge som løper rundt i vannet og som plutselig faller. Han griner og løper til mamma. Han er kliss våt allerede, men må tørke seg akkurat der han falt. Ei utrolig sliten ung mor som sitter der med to unger – et spedbarn og en unge på maks 2 år. Begge griner i varmen, begge vil ha flaske og hun sitter og balanserer tåteflasker og ser ut som hun hater livet sitt. Så har vi dama som ikke liker å gå på sand. Hun går ut i vannet i høyhælte sko!! Det går jo ikke bra i det hele tatt. Skoene faller av og hun må plukke dem opp og forsøke å ta dem på i vannet. Manglende strandkompetanse der altså. Badevakten er et syn for guder. Dessverre er han sjelden fremme på strandkanten der vi er.

heels-at-the-beach2.jpg

Stjålet bilde fra internettet. Det ligner på vår dame.

Det koster penger å dusje. Jeg tigger 50 cent av mannen for å oppsøke dusjen. Myntpåkast rundt hjørnet. Det står en eldre dame der og vasker beina så jeg velger å putte mynten på den borteste dusjen. Trodde jeg. Men alt er jo bakvendt her. Ikke bare kjører de på feil side av veien, men det er åpenbart heller ingen logikk i hvordan dusjene fungerer. Dama får en solid dusj rett i hodet takket være meg. Hun rygger unna og skuler stygt på meg og jeg mumler et sorry. Så fort hun er borte får jeg et barnslig fniseanfall.

Ungene ville ikke være med oss på stranda. De henger ved poolen. Vi har alenetid. Men når det er tid for mat drar vi og henter dem og spiser på restauranten der ved stranda. God mat og enorme porsjoner. Alt for store porsjoner. Vi er mette til langt på kveld. Og det var jo dumt for jeg hadde en kilo biff i kjøleskapet vi liksom skulle grille og kose oss med. Men det var en usedvanlig varm kveld. Vi satt ute ved midnatt og svettet kraftig. Godt vi har basseng å kjøle oss i. Det er for øvrig ikke så veldig kaldt der heller. Noen ganger tenker jeg på de som bor her uten aircondition. Eller de som jobber ute – kroppsarbeidere. Eller i gamle dager – før luftavkjøling og vifter fantes. Hva gjorde de? Hvordan holdt de ut? Det er altfor varmt for en nordmann, sånn egentlig. I går så vi noen som gikk tur med to huskyer. Er det ikke dyremishandling å holde polarhunder her nede? Vi ser på de korthårede kattene og tenker at de er helt riktige her. Mens vår egen langhårede Loke – halvt sibirkatt  – sannsynligvis ville omkommet av varme i den flotte pelsen sin.

SAM_0668.JPG

Loke. En hårete katt

surfrid.jpg

Surfrid! Vår egen huspus på Kypros. Agressiv som få, men stolt mor. Og ikke minst korthåret. 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s