Vi ruller og tuller og punger langs greske veier

Det er noe rart med den greske myggen. Den er for det første usynlig og lydløs i motsetning til sine norske slektninger. Men stikkene dens er langt fra usynlige. Jeg har faktisk fortsatt ARR etter myggstikkene jeg fikk på Kreta i 2015. Og nå har jeg store, flotte myggestikk på armer og bein igjen. Fankens myggfanter som finner meg så uimotståelig. 

I går erklærte sannelig jentungen chill igjen! Men det er altså imot feriereglene. Det er lov å ha en chilledag her og der, men selv før vi fikk barn så hadde vi regler som sa at om man chillet en dag så måtte man ha en aktivitet den neste. Da begge ungene signaliserte chill og avslapping så vi ganske enkelt på hverandre og sa at da fikk de klare seg alene. Så vi pakket for to i sykkelkurvene våre. Kald drikke og badetøy samt litt penger og et par mobiler er alt man trenger. Omtrent da vi sto klare til å sykle kom guttungen likevel sigende og meldte seg på. 

Planen var å sykle rundt innsjøen. Her vi bor er det ganske flatt terreng. Man har altså den enormt lange stranden i vest. Nord for oss er det en innsjø med en tynn landstripe rundt. Det er ikke spesielt langt heller. På øyemål ser det ut som en mil sånn cirka. Altså en perfekt sykkeltur både i strekning og utforming for hyggesyklister med solide bysykler. 

Og hva kan man si om sykkelturen. Jo at hele turen besto av en «scenic route» – enten man tittet til høyre eller til venstre. Det var øde strender på begge sider, vakre vindmøller og turkis hav. Veien var flat med en voksen veiskulder for syklister. Dog var det noen hull i veien her og der, så det gjaldt å følge med hvor man trådte hen. Vi stoppet et par ganger bare for å ta bilder. Jeg kjente jeg gliste fra øre til øre, og vi ble en del av et syklistfellesskap for om vi møtte andre syklister langs veien så hilste vi på hverandre. Du verden så fornøyd jeg er med valget om å leie sykler fremfor bil. Dette fungerer jo helt utmerket! 

Da vi kom til nordsiden var vi klare for et bad. Det vil si mannen og jeg var klare for bad. Vi er vokst opp i en tid da det å bade i saltvann var helt normalt og stranda var en del av oppveksten. Guttungen erklærte at han ikke likte saltvann og at det var ekkelt med all sanden. Vi startet på et lite foredrag om hvordan det var i vår barndom, men det var han visst ikke interessert i. Makan. 

Badet var uansett vidunderlig – da vi først hadde kommet oss over alle de sleipe steinene som lå innerst mot stranda. Vi akte oss utover på rumpa og fløt ut på det turkise og vidunderlig tempererte vannet. Beste badet i år erklærte mannen begeistret. 


Jeg har tidligere nevnt at brua over til øya fra fastlandet er en mellomting mellom ferge og flytebrygge. Det er noe jeg har lest meg til. Den fikk vi sett på nært holdt, selv om vi ikke syklet over den. 

I byen tok vi oss en velfortjent øl/milkshake pause. Og litt etter tok vi oss sannelig også en pizzapause. Såpass må man unne seg når man er sporty og sykler tur. Og tilbake i feriehuset vårt satt jentungen fornøyd på terrassen i skyggen og administrerte utdeling av mat til nabolagets katter. Vi hadde med doggibag med pizzarester og alt var såre ro og harmoni. Vi foreldre fikk litt kritikk for å stupe rett i poolen uten å dusje først, men pytt pytt. 

På kvelden reiste vi inn igjen til Lefkas by og flottet oss på en lokal taverna med lokal mat. Jeg er litt oppbragt over at de hadde valgt å lage min favorittrett Kleftiko med svin istedenfor lam, men det smakte helt greit. Tavernaen lå på et stort torg med nydelige blankskurte steinheller. Og her var det lek og moro for ungene. Blant annet noen store lekehester i ponnystørrelse som man skulle humpe på for å at de skulle gli rundt på torget. Og ungene humpet og hoppet og sleit. Dette var tung aktivitet. Flere pappaer måtte gripe inn og dytte sine håpefulle rundt til slutt. Men artig påfunn og god utnyttelse av glatte steinheller. 

Vi kjøpte noen små lommelykter da vi skulle sykle hjem. For lys på syklene våre har vi ikke. Noen av syklene har lykter, men ikke søren om vi finner ut hvordan de skal slås på. Jeg tenkte de primært skulle brukes for at vi skulle bli sett langs veien. Men du verden så gode de var å ha særlig på den siste delen av veien. Det var så mørkt som i en sekk og nattesynet er ikke hva det engang var. Trass i lommelykt syklet mannen ned i et hull og punkterte. Guttungen tok en treningsøkt og løp farens sykkel hjem mens vi andre syklet. Godt med ungdom som har lyst til å trene i ferien. Så plan for dagen – finne ut hvordan man kan få fikset den sykkelen. Jeg tipper vi ringer Lefkas on Wheels og ber dem fikse det, jeg. 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s