Middagslur under oliventreet og sportskommentatorstemme på stranda

Og dagen starter som den alltid starter. Familien sover og jeg sitter alene ved poolen. Ja, ikke helt alene, for poolboyen kommer hver morgen omtrent samtidig som jeg kommer ut. Jeg håper han skjønner at det er tilfeldig, for han er ganske kjekk å se på. Det er i det hele mye service og vedlikehold denne gangen. Hver dag kommer også 1-2 damer som skal vaske. Nå har de endelig skjønt at dette er en familie som sover lenge om morgenen (bortsett fra meg), så de starter med de andre husene først. Ja, for det er 4 feriehus som ligger her inne i lunden  – på rekke. Vårt hus ligger helt innerst – men også nærmest stranda. Vi ligger litt avsides til og den som prøver å kjøre bil forbi huset vårt må være sinnsyk eller turist. En turistbil forvillet seg inn her i går. Vi så bare det hvite i øynene på han som kjørte. Ingen steder å snu og sinnsvakt smalt og kronglete. Skjønner godt han var stressa. Da vi kom første dagen slapp sjåføren oss av 100 meter borte i veien. Han var lokal og skjønte at det var sjanseløst å kjøre frem. 

Jeg må skryte av servicen til Lefkas on Wheels – der vi leide syklene våre. Jeg sendte dem en e-post i går morges og fortalte at vi hadde et flatt dekk. Svaret kom umiddelbart; vi kommer om 15 minutter og erstatter den – passer det. E-posten gikk frem og tilbake et par ganger som om det skulle være en chat. Og vipps sto en kar der med en ny sykkel. Jeg som trodde han skulle bytte hjulet. Neida, han byttet sykkelen. Og hvordan hadde han transportert den sykkelen hit? Jo, på scooter såklart. Slang den digre herresykkelen på bak og kjørte avsted. Dæven altså. 

Dagen startet altfor sakte i går. Lediggang avler lediggang. Plutselig så røyk dagen av sted uten at vi engang hadde fått laget en plan for dagen eller hatt familieråd og snakket om hva vi skulle gjøre. Det var hopping i poolen, familiemesterskap i å holde pusten under vann, kattematen og kos. Jeg har forøvrig fått meg en ny vane her som jeg setter stor pris på. På ettermiddagen tar jeg sarongen min rundt meg og legger meg på en av solsengene under oliventreet. Da er det ettermiddagsbris og deilig temperatur. Og vipps – der sovner mor. I går hadde jeg visst inspirert far også, for vi lå der og sov så inderlig godt begge to. 

Fulle av energi våknet vi og innså at her måtte noe gjøres. Hva med en sykkeltur til den vindmølla vi så i går. Den vindmølla som så ut som den inneholdt en bar. Ungene gadd ikke. Jentungen var i innspurten av boka si og guttungen ipad’et. Voksentid! Stedet var helt fantastisk. Nydelig utsiktsplass der man kunne sitte og se utover stranda og havet og ikke minst kiterne som holdt på ute i bølgene. Må innrømme at jeg aldri har studert kiting før. Det er jo et sjeldent syn hjemme, og selv om jeg har både svoger og nevøer som bedriver sporten så har jeg mest sett bilder. Det var artig tidtrøyte. Også så mange som de var. Jeg var redd snorene deres skulle vikle seg inn i hverandre en stund. Vi kommenterte for hverandre med sportskommenttorstemme etterhvert som kitere datt i vannet og kom seg opp igjen. Alt mens den ene flaskeølen etter den andre forsvant. To lokale hunder hang rundt oss og tigget helt til det lille fatet med pølse og ost som vi hadde fått sammen med første øl var tømt. De tok nok ikke notis av at vi egentlig er kattefolk men koste, og la seg på føttene våre og var temmelig intime. Det blåste deilig og sola stekte og utsikten var formidabel. Det føltes som om man kunne sitte der for alltid og bare eksistere og nyte. Men guttungen dukket opp og lurte på om vi kanskje skulle ta en tur til byen og spise. Og helst før det ble mørkt. 


Vi er nå drevne og alle har lært seg veien til byen. Det mest krevende er å komme seg fra huset til hovedveien for det er et nettverk av småveier og stier her. Vi parkerte syklene ved gågata og ruslet ut i folkemylderet. Det er fint her! Nå utforsket vi også sidegater og fant flere koselige plasser som kan huskes til seinere. Men det var solnedgangstid og muligheten for et bilde av solnedgangen drev oss videre. Og solnedgangen leverte så til de grader. Alle farger av gult, oransj, rosa, lilla og eventuelt andre rødtoner man kan komme på. 


Middag var bra. Mannen forspiste seg og klaget hele veien hjem. Han fikk lite medfølelse fra resten av familien og ble liggende og pese på sofaen fram til sengetid. 

Jeg lurer forresten på om de selger kloramfenikol over disk her nede. Både jentungen og mannen har klaget over såre og rennende øyne. Da jeg til slutt kikket dem i øynene var det bare å diagnostisere to opplagte tilfeller av øyekatarr. Jeg har nettopp hatt øyekatarr selv og på et øyeblikks innskytelse ryddet jeg flasken med øyedråper ned i toalettmappen framfor å kaste den. Men den flasken var jo ikke akkurat full og det er nå innført rasjonering. Den som har det verst får dråper. Tror ikke vi gidder å oppsøke lege for øyedråper, men det kan jo hende de har slappere lovgiving her nede når det gjelder slike ting. Må sjekkes. 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s