Lukta av soltørket tøy og laks som ikke er laks

Slaraffenliv kan egentlig bli litt kjedelig i lengden. Jeg gleder meg til ferien hele året – og spesielt denne ferien her. Altså den delen der vi drar til Hellas i underkant av 2 uker og slapper av og gjør akkurat så mye eller lite som vi har lyst til. Jeg lengter etter minimalt med husarbeid, minimalt med administrasjon av familie og jobb og maksimalt med kos og hygge. Hele vinteren tenker jeg på den skjønne følelsen av å bli gjennomvarm i hele kroppen og å bare kunne nyte. Men så etter en stund kommer energien tilbake. Her i går tok jeg meg selv i å ta oppvasken – FØR vaskedamene kom. Hun kommer hver dag og tar blant annet oppvasken. Jeg vasket tøy også. Her i Hellas tørker tøyet på no time. Et par timer på tørkestativet og det er skaptørt og fint. Og tøy som har tørket et par timer i sola lukter tusen ganger bedre enn tøy som har tørket et døgn på badet i kjelleren. Så der står man altså og sniffer på familiens tøy og fryder seg over lukta. Jadda. 

Vi har kommet inn i en deilig rytme. Jeg våkner rundt åtte og har en stille stund på terrassen. Så vekker jeg mannen rundt ni. Vi tar med oss badetøyet og sykler til stranda. Om morgenen er det helt havblikk og man kan gli ut i det turkise vannet helt musestille. Da er det heller ikke mange mennesker der bortsett fra den perfekte dama som står og gjør yoga, og den gjengen med badehetter som gjør et eller annet i vannet i formasjon. Om det er en trimgruppe, ett vannpololag eller synkronsvømmere vites ikke. Men de har hodene over vann hele tiden. (Først trodde jeg faktisk det var bøyer som lå der og duppet…) Det er så salt i vannet at man flyter uten å røre en muskel. Så man kan faktisk bare henge der og flyte og prate. Så det gjør vi – vi henger i vannet og diskuterer alt og ingenting. Når fingrene er blitt rynkete er det på tide å stå opp. På stranda står bag med mobil og penger mens vi er ute og bader. Vi føler oss veldig trygge her i Hellas. Jeg slo jo opp med Spania for noen år siden etter at jeg hadde opplevd tre ran/tyverier på mindre enn et år. To av dem var direkte på meg – det tredje gjaldt faren min. 

Morgenstund på stranda i Agios Ionannis


Når vi er fornøyd med badet sykler vi videre til minimarkedet. Det er nærmest en storkiosk og utvalget er mildt sagt merkelig. De har et stort utvalg i badeartikler og brus, og et lite utvalg av mat. Men de har ferskt brød hver morgen – og lykke over all lykke – de har ferskt grovt brød og fersk melk! Så da blir det familiefrokost på terrassen der også de håpefulle deltar. Vi har fortsatt norsk pålegg igjen. I tillegg er det variasjon over egg. Vi er utstyrt med en stålpanne fra IKEA der ALT brenner seg fast. Så her snakker vi lav varme og mye omsorg. Jeg lurer på hva den panna egentlig er ment å brukes til. Suppe, kanskje? 

Ungene er begge opptatt av økonomi og mener vi har brukt mye penger på dette huset og denne reisen. Det er vi forsåvidt enig i, men syns likevel ikke det er nødvendig å la det gå sport i å spise for minst mulig penger når vi er ute på restaurant. I forgårs skulle vi tilfredsstille dem ved å spise middag på terrassen. Men først skulle 3 av oss ta oss et bad i sjøen. Mens vi var borte tok yngstemann anledningen til en dusj i ro og fred i huset. For sikkerhets skyld låste han alle dørene først. Da vi kom hjem var det altså ikke mulig å komme inn i huset. Vi banket på alle fire dører, ringte ham og sendte meldinger. Da han kom ut hoveddøra for å se etter oss (mens vi selvsagt var på baksiden) smekket døra igjen bak ham. Smekkdørfaenskap! Så da sto vi der. En guttunge med håndkle rundt livet. Og tre som kom rett fra stranda med vått badetøy og minimalt med tørt tøy liggende. Vi måtte ringe eieren. Han var overhodet ikke i nærheten. Men han kom etter litt over en halv time med nøkkelkortet. I mellomtiden hadde vi innsamling av tørt tøy som lå igjen på solstolene og delte det mellom oss. En truse som var blåst ned fra tørkestativet og ikke var tatt inn i forrige runde fordi den lå bak noen planter, en T-skjorte som lå på en stol på terrassen, en bikini-BH som lå og tørket fra tidligere på dagen. Vi klarte til slutt å finne noe tørt til alle. Maten vi skulle spist lå selvsagt inne. Det samme gjorde pengene våre. Det ble innsamling av penger og totalt hadde vi 10 euro i småmynt. Så da syklet de mest sultne av oss – gutta – og kjøpte 3 hamburgere på den lokale takeaway-sjappa. Så slik gikk det da vi skulle spise hjemme. 

Det guttungen sparer inn på å spise billig på restaurant bruker han villig vekk igjen på å teste leskedrikk. Jeg bruker det klassiske ordet leskedrikk fordi det er mer beskrivende enn brus. Hjemme i Norge er det jo ikke akkurat så stort utvalg i leskedrikk og han har forlengst drukket seg gjennom utvalget i selv den mest eksklusive MENY-butikk. Men her er det flere ganger så stort utvalg selv i småkioskene. Hver dag er det 3-4 nye sorter som skal testes. Vi foreldre er også med i testpanelet og må gi poengscoring fra 1-10. Han fryser dem ned også – og lager saftis oppi plastemballasjen til spinneren han kjøpte en av de første dagene. Kreativiteten lenge leve. Noen av de brusene er forøvrig skikkelig vonde og vi bør være glade for at de ikke er en del av utvalget i lokalbutikken vår hjemme.

I går dro vi inn til byen igjen. Jentungens favorittmat er laks. Og hun har snakket om laks og lett etter laks på hver eneste meny vi har fått utlevert. Men laks er dyrt i Hellas, og det går imot hennes prinsipper om å spise billig. Men i går oppfordret vi henne til å ta laks likevel. Sett igang, jenta vår. Kjøp det du har lyst på! Og siden guttungen holdt på prinsippene og valgte den biligste pastaen som fantes på kartet så gikk hun for laks. Slik så den ut:

Bryter reglene og tar skjermbilde av jentungens snap


Vi er skikkelig elendige på å klage hele familien. Så hun spiste opp hele fisken mens vi snakket om folk i vår bekjentskapskrets, og hva de ville gjort om de hadde fått hvit fisk når de faktisk bestilte laks. Det viser seg at vi alle kjenner ganske mange mennesker som er gode på å klage – så det ble endel god underholdning og morsomme historier ut av den fisken. Det er da verdt noe det også. 

I morgen reiser vi hjem til Norge. Da venter beising av hus, plenklipp, hytteliv i regnet og massevis av norsk sommer. 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s