Vi er hyttefolk!

Det er forskjell på båtfolk og hyttefolk. Båtfolkene reiser fra sted til sted, ligger i havner, er sosiale, har stor selvsikkerhet når det gjelder å legge til land, liker å se på andre som skal legge til land. Så er det oss hyttefolk. Vi kan kanskje være litt mindre sosiale, vi liker å ha komfort og litt bedre plass, vi liker å se ut over den samme utsikten kveld etter kveld.

Jeg kommer fra en hyttefolk-familie. Riktignok var farfar og farfars far sjømenn. Men hva skjedde da farfar gikk i land? Jo, noen år etter at han hadde fått seg landjobb – kjøpte han seg da båt? Nei, han kjøpte seg hytte. Selveste hytta – 52 år på samme plass – oppe på en knaus innerst i Viksfjord. Men det er en likhet også. Hyttefolk ved sjøen har hyttebåter. Små nette båter som tar hyttefolket ut i egen fjord. De små hyttebåtene konkurrerte ikke med båtfolket sine båter fordi hyttebåtene kunne man dra opp på stranda, eller lirke inn i en liten vik. Båtfolket hadde større fartøy og trengte mer dybde og fortøyningsmuligheter.

Årene gikk på hytta, farfar døde, farmor ville selge, pappa og mamma kjøpte, de beholdt hytta  i 30 år. Så var det på tide å la den gå videre, og vi kjøpte den. Selveste familiehytta – enkel og sjarmerende med utlagt vann og utedo, men med strøm og utsikt. Den gamle hyttebåten hadde foreldrene mine kvittet seg med før vi overtok. Så da satt vi der og var hyttefolk og syntes det var ganske greit. Mannen min er fra Hamar og syns båt er oppskrytt. Hver gang jeg maste om hyttebåt sa han at vi kunne dra på stranda. Jeg er lett å avlede så vi dro på stranda sommer etter sommer. Med base på hytta uten båt.

Men så er det jo det at Viksfjord har en av de flotteste skjærgårdene som finnes – helt objektivt sett. Jeg kjente at jeg savnet den lille hyttebåten. I år hadde jeg alenetid på hytta i en uke før familien kom etter. Da var det ingen som kunne avlede meg. Og en (cunning) plan ble klekket ut. Hamargutten må eksponeres for hyttebåt i fjorden. Så da saumfarte jeg http://www.finn.no på jakt etter båt. Jeg er ikke så dum at jeg kjøper båt uten mannfolkets medvirkning. Det går ikke. Men LEIE båt kan jeg gjøre. Som sagt så gjort – jeg fant den perfekte hyttebåten og kontaktet utleier.

«Landstedsbåt: Pioner 15 viking, 25 hk tohatsu, m/styrekonsoll: PERFEKT SOM HYTTEBÅT OG TIL BADE- ELLER FISKETUREN! Lett å sette ut og ta inn på henger. Nyere stødig henger. Motor har vært på service i vår. Båten er bunnsmurt, og klar for bruk. Bekymringsløs båt, kan dras rett opp på standen!»

Før jeg rakk å tenke noe mer så hadde jeg avtalt to uker leie med utleier. Og i dag var dagen for å hente hyttebåt. Så mye som kunne gå galt for to som aldri har satt ut båt fra tilhenger, som aldri har kjørt båt med styrekonsoll, som ikke har kjørt i fjorden på 8-9 år. Jeg forventet å drømme om båtproblematikk natten før, men drømte isteden om jobbproblematikk fra jobben jeg hadde for 15 år siden. Underbevisstheten min fortalte meg at det ikke var noe å bekymre seg for.

Så dro vi avgårde, kjørte rett på gården der båten var, traff utleier som viste seg å være superhyggelig, kikket på båten som virket helt perfekt, huket hengeren på Volvoen uten problem og reiste avgårde med båt. HELT UPROBLEMATISK!

Kjørte til liten lokal båthavn i fjorden og traff en superkoselig kar som ville hjelpe oss. Mannen min klønet litt med rygging, men med litt hjelp og guiding kom båten nydelig ned på rampen og plupp ned i vannet. HELT UPROBLEMATISK!

Guttungen og jeg hoppet ombord mens min kjære tok bil og henger og kjørte tilbake til hytta. Jeg kvinnet meg opp og fikk dyttet motoren i vannet. Nappet tre ganger i starteren og vroom var vi i gang. Guttungen og jeg rev prislappene av de nyinnkjøpte redningsvestene, han satt foran, og jeg kjørte bekymringsløst ut fra havna og ut på sjøen. HELT UPROBLEMATISK!

Mannen min hadde bekymret seg for om vi kom til å klare å finne veien til brygga vår. Men ærlig talt – jeg som er av hyttefolk har vokst opp med hyttebåt i denne fjorden. Klart jeg finner veien! Riktignok slet jeg litt med å få kontroll på smilemusklene. Munnvikene gikk nemlig rett opp, og jeg klarte knapt å få dem ned igjen. Alle skjærene lå der de alltid hadde ligget og veien inn til brygga gikk HELT UPROBLEMATISK!

På båtplassen var det riktignok et bittelite problem. Hyttenaboen vår har stor båt – på grensen til å være båtfolkaktig. Og siden vi ikke har brukt båtplassen vår på 8-9 år så tror jeg han regnet med at den var ledig. Derfor hadde han fortøyd over to plasser. Ikke hadde vi akterfeste heller, men guttungen kastet dreggen som satt på første forsøk, og jeg fortøyde på egen båtplass nesten som en ekspert. La ut noen fendere så båtene ikke skulle gnikke innpå. HELT UPROBLEMATISK!

Siden hentet jeg ektemannen, og vi fikk oss en vakker tur i skjærgården. Med oss hadde vi pledd, Pepsi Max og Pringles. En helt grei pakke for et par timers båttur med innlagt stopp på en eller annen strand eller skjær. Igjen la vi til så vakkert så vakkert ved en lokal brygge på vår favorittstrand på Ølbergholmen. Skulle tro vi ikke hadde gjort annet enn å kjøre båt. Angsten for erfarne båtfolk som sitter og ler hånlig på bakdekket sitt med et glass vin i hånden – mens de kommenterer båtamatører – sitter godt i. Men vi fiksa det! Så utrolig stolt man kan bli av å fikse ting som andre kanskje ser på som HELT UPROBLEMATISK.

Nei vettuhva! Nå skal vi ha 14 deilige båtdager i fjorden. Vi skal gjenoppdage mitt barndoms «skjær», stedet der jeg tok mine første svømmetak og fiskeplassen pappa viste meg da jeg var barn. Jeg gleder meg. Og er jeg heldig så blir Hamarmannen såpass glad i skjærgården at han går med på å kjøpe båt neste år. Hvis ikke skal jeg søren meg leie båt neste sommer også.

Reklame