Produktplassering tenkte jeg på i dag. Det er jo så aktuelt – særlig for oss bloggere. Et lite problem er kanskje at jeg ikke har opparbeidet et publikum for mine Frydefulle betraktninger. Men skitt – jeg kan da virkelig «namedroppe» produkter jeg også. For eksempel så våknet vi i dag morges av fuglekvitter utenfor vinduet. Min kjære mann snublet ut av sengen etter kun 5-6 oppfordringer og hentet to kopper kaffe. Jeg drikker ikke kaffe. Dog gjør jeg unntak for kaffe som drikkes i seng – servert i mummikopp fra ARABIA. Dagens kopp var den gamle «Tufsla og Vifsla» – og siden jeg har lest alle bøkene har jeg jo et godt forhold til disse to søtingene. Faktisk så er det et crazy marked for Mummikopper der ute. Jeg er glad jeg ikke har havnet på kjøret når det gjelder å samle. Jeg bare kjøper de jeg liker som jeg finner i butikken – helst på salg. Det gir likevel god stemning å drikke ALI KAFFE fra Mummikopp. Den må serveres med en teskje sukker (Brunt) og en skvett fløte fra TINE.
Utrolig hvor deilig det er å late seg i senga om morgenen. Men da det plinget inn en melding fra KOMPLETT som sa at minnekortet til guttungens NINTENDO SWITCH lå klart til hentes på pick-up pointet her i Sandefjord så var det klart det måtte bli utflukt. Guttungen er her sammen med oss. Vi aner ikke hvor lenge han gidder å være her. Sannsynligvis inntil bredbåndet fra TELIA er brukt opp. Motivasjonen til å få hentet det minnekortet gjorde imidlertid underverker når det gjaldt å få guttungen ut av senga.
Min kjære mann blir ganske fortvilet når hans sønn og kone insisterer på å stanse i rundkjøringen ved Klåstadkrysset. Her er det nemlig en pokémon gym – og i feriene har vi POKÉMON GO som en felles ferieaktivitet. Hverken sønn eller jeg er åpne om at vi spiller. Han er for gammel for slikt. Jeg er også for gammel. Men såpass gammel at jeg kan innrømme at det er litt morsomt. Vi nedkjempet de blå som bodde i gymmen og den skiftet farge til rødt. En av mine kjæreste og eldste pokémon – som jeg har døpt Johanne – fikk lov til å stå igjen å forsvare den. Visstnok er det flere voksne enn barn som spiller POKÉMON GO. Så det så.
I Sandefjord by stikker vi innom HVALTORVET. Jeg må på PRINCESS og skaffe gardinstang og flere maljer til mitt sommerlige gardin-sy-prosjekt. Nå er det gardinene på utedoen som skal byttes ut nå. Gardiner på en utedo? Vel, de gamle er sikkert 15-20 år gamle og fulle av fluelort (det må meldes at de har blitt vasket senest i fjor, altså). Hva gjør man ikke for å gjøre det bittelitt koseligere? Stoffet BLÅGRAN fra IKEA er perfekt sommerlig. Og her fikk jeg også sneket inn et bilde av min JANOME symaskin.
Tilbake på hytta så planlegger vi å dra ut med båten for å fiske. Jeg er nesten sikker på at vi har bånnsnøre liggende i kjelleren. Og visst fantes det fiskeutstyr. Generasjoner med snører lå det der. Først en kurv full av gamle fiskesnører. Alt av metall var rustent og ekkelt. Jeg tror det var fiskesnører fra min farfars tid. Noen av krokene og søkkene så ut som de var tilpasset haifiske! Stakkars lille hvitting som fikk noe sånt i kjeften. Mesteparten av snørene lå sammenviklet i en deilig knute som det nok vil ta mesteparten av ferien å løse opp. Eller ikke.
I en plastboks fant jeg neste generasjon fiskeutstyr. Det var snører jeg husker vi brukte da jeg var barn! Snørene var solide irrgrønne eller knalloransje i nylon med søkke og to kroker. Her var det litt mer orden – opptil flere av fiskesnørene kunne gjenbrukes. Og til sist i en halvråtten plastpose fra G-SPORT fant jeg de siste snørene – innkjøpt av meg selv for ca. 10 år siden. Uåpnet og fine i posen sin. Sannelig – den som leter den finner.
Da var det bare et ørlite problem. Det blåste skikkelig opp og jammen meg begynte det også å regne. Riktignok sa faren min alltid at fisken bet best i regnvær, men ikke tale om at jeg hadde lyst til å dra ut for å teste det. Da ble det en liten time inne mens et nytt sett med gardiner til utedoen ble unnfanget. Apropos do – jeg benyttet anledningen til å minne mine to menn – mannen og sønnen om at det var på tide å tømme utedoen. Umiddelbart ble de veldig opptatt med andre ting. Plutselig var det dårlig hørsel og svimmelhet ute og gikk.
Jeg kan ikke skjønne at det er så mye å bære seg for. I gamle dager – da jeg var barn – da var det kleint å tømme utedoen, da. Den gangen var det ei bøtte med «ferskvare» som sto i ei lita bu under hytta. Den skulle bæres hele den lange veien fra hytta og ned til parkeringsplassen. Veien er smal og trang mellom store steiner, og til sist måtte man ned en lang og smal steintrapp der alle trinnene hadde forskjellig høyde og bredde. Bøtta måtte man holde høyt foran seg og angsten for at det skulle «skvælpe over» var stor. Faktisk var det så ille at enkelte hadde mareritt om det om natten. Til slutt skulle innholdet tømmes opp i en septikktank med utrolig liten åpning. Da gjaldt det å sikte godt.
I dag har vi et mye enklere system og det som tilslutt skal tømmes har allerede stått i flere år og godgjort seg og blitt forvandlet til det min mor kaller «flott matjord». Jeg kan egentlig styre meg for den matjorden, og syns personlig det er unødvendig å etablere blomsterbed på en hytte som ligger på et svaberg. Men henne om det. Vi har opptil flere bed som blomstrer veldig bra takket være den fine selvproduserte matjorda. Når hun ikke er her, tar jeg den flotte matjorda og hiver den i komposthaugen.
Det var det med produktplassering, ja. Der hadde jeg glemt det for et lite øyeblikk. Jo, for å oppnå slik flott matjord og for at prosessen skal gå raskt og greit for seg benytter vi et produkt som heter GREEN VIKING sanitærbark. Hver gang man har benyttet fasilitetene som forøvrig kommer fra VERA Industrier i Sandefjord så hiver man en neve sanitærbark i do. I dette området finnes det åpenbart et så stort marked for sanitærbark at man får kjøpt det på den lokale MENY-butikken.
Jeg var ikke ferdig med å plage mannen da det var gjort heller. Ærlig talt – vi er da ikke på ferie? (Eh… jo). Så jeg balte med kjeler og panner for å lage middag, og spurte om han kunne ta turen inn på badet for å male vinduskarmene siden de bare hadde fått et strøk. Han mumlet noe jeg ikke oppfattet og forsvant ut. Jeg lurte litt på hvor han ble av, men tenkte han hadde noe ærend der ute. Etter et kvarter kom han inn igjen og sa at nå var vinduskarmen malt. Hvilken vinduskarm? Badet ligger jo vegg i vegg med kjøkkenet, og han hadde vært ute? Jo, han hadde tolket bad som do og hadde malt vinduskarmen på utedoen. Haha, så herlig! Det ble jo kjempefint! Nå måtte han bare være så vennlig å male vinduskarmen på badet så skulle han få middag.
Det ble visst ingen fisketur på oss i dag. Vi er jo ikke vant til å ha båt til disposisjon. Men søren heller – i morgen skal det fiskes. Men vi har fått gjort mye så mye annet bra i dag. Det ble tilogmed en lur i sola etter middag. Middagen var forøvrig ovnsstekt ørret fra REMA, med pannestekte nypoteter og saus av vårløk, rømme og mangochutney. Det hele ble skyllet ned med en utmerket riesling fra VINMONOPOLET. Snaddermat!
Frydefulle betraktninger 