Ikke før har man bragt en dyrebare båt ned i fjorden så begynner det å blåse heftig! Ifølge meteorologene er det «bare» en frisk bris. Men de melder gult farevarsel og 10 meter per sekund – med økning til 15 til natten. Jeg er ikke sikker på om hytta vår er enig i at det bare er frisk bris her den står og dirrer i grunnmuren hver gang en skikkelig vindkule kommer fykende rundt hushjørnet og angriper hytta vår med dødsforakt. Heldigvis vet vi at hytta har stått her i 53 år og derfor har vært med på røfft vær før. Jeg syns YR underdriver. Det er virkelig kraftig vind. Men nå sitter allerede nordlendingene og vestlendingene og ler hånlig av oss østlendinger som syns frisk bris er blåst.
Verre er det med båten. Vi har jo ikke fått ordnet moring og skikkelig akterfeste ennå. Den ligger fortøyd med et lite anker (alternativt svær dregg) bak og med tau foran. Vi får litt angst. Må ned og se til båten – tenk om de amatørmessige knutene våre ikke holder. Tenk om akterfestet slipper, tenk om den blir kastet inn fjellet. Tankene er mange og vonde. Ned til brygga og båten ligger der. Vi noterer oss at vår båt ligger lenger inn mot brygga enn noen av de andre. Men det er lite å gå på bak – og ikke tale om at vi slipper loss, starter motor og bakker ut for å få nytt feste for ankeret. No way. Håret står rett ut og det kjennes som om vinden forsøker å dytte oss av brygga og ut i vannet. Vi fester uansett en kjetting og hengelås til båt og brygge. Vil jo ikke at noen skal stikke av med den dyrebare – enten det nå er folk eller vind.
Vi sitter og ser på båten og ser at den ikke danser så veldig, og at det ser ut som akterfestet holder den stramt og relativt rolig. Opp igjen til hytta og vinden tiltar. En nabo tar kontakt på Messenger. Lurer på om det er vi som har den nye Oceanmasteren som ligger på brygga. Det er det jo. De hadde vært og sjekket og så at båten vår lå veldig langt inn mot brygga og det så ut som den stanget litt.
På med jakker. Vi føler oss som gamle dagers fiskere som skal ned og se til sjekta i fjæra. Tar med oss litt pappemballasje fra IKEA som gir god seilføring ned stien til søppelstativene. Båten ligger der. Vinden kommer rett på og inn mot land nå. Yr kaller det fra sørvest. Båten ligger og snuser på bryggekanten. Mannen kommer seg ut i båten og klarer å dra båten ca. 20 centimeter lenger ut. Jeg bytter ut tauet foran så den får mer å gå på. Knyter verdens fineste tredoble kjerringknute. Mannen er ikke fornøyd med lengden på tauet så kjerringknuta må opp igjen. Han er heller ikke knutemester, og han blir ikke fornøyd før det er femdobbel kjerringknute på tauet. Få opp den knuten, den som orker. Mulig vi skal bruke litt tid med tau og knyting foran YouTube. Man kan lære alt mulig av YouTube nåtildags.
Tilbake på hytta fortsetter jeg å jobbe meg gjennom båtførerprøven. Jeg har kjøpt en app som forbereder meg til båtførerprøven. Vet ikke om jeg trenger å ta selve prøven, men jeg vil ha all kunnskapen som finnes der. Tviler på om dokumentasjonen fra båtførerprøven som ble tatt i sjuende klasse fortsatt eksisterer.
Katta er ikke fornøyd. Han pleier å ha et halvåpent vindu i stua han kan gå ut og inn av. Det har vi lukket siden gardinene blåste langt inn i stua. Han må ut og strø. Titter ut av døra når vi åpner for ham. Pelsen blåser bakover når han stikker snuta ut og værer. Det blir ikke noen tur ut. Han går tilbake til sofaen. 10 minutter senere har han glemt uværet og vil ut igjen. Samme greia gjentar seg. Til slutt våger han seg ut. Lav i ryggen med ørene bakover sniker han seg langs husveggen bortover. Kort tid etter banker han på ruta og vil inn. Det var en kjapp tur. Men du verden så mye bedre man sover når man er ferdig med den doturen.
Når vi går og legger oss er det faktisk ganske mørkt. Vinden uler fortsatt. Og i tillegg har vi denne dunkingen fra taket. Først tror jeg det er kongler fra furua som smeller i taket. Men det er for mye dunking. Det er nok en grein som står og banker på taket jevnt og trutt. Det er faktisk helt uaktuelt å gå ut og skjære av den greina. Så vi sover i dunkinga. Det blir en natt med mange oppvåkninger. En gang kommer jeg ut på kjøkkenet for å hente et glass vann. Der står katta med vanvittige øyne og stirrer på meg. Den er redd! For å presisere hvor redd den faktisk er går den inn på soverommet og hvesser klørne på den helt nye senga vår! Jeg er trøtt og ufølsom. Lukker soveromsdøra for ham og lar ham få være alene i den mørke stua der all verdens skumle lyder har samlet seg i kveld.
Og noe av det aller første vi gjør denne morgenen er å gå ut med grensaks for å kveste treet. Mannen henger utfor taket i vinden og klipper av gren etter gren. Sånt bråk skal vi ikke ha en natt til. Der fikk den! Mulig vi bare får hjelp til å felle hele faenskapet – så slipper vi at den kaster kongler om natta også.
Frydefulle betraktninger 