Jeg erklærer dette for hengestolens år. I fjor nettshoppet jeg nemlig en hengestol på høstsalg. Den ble lagt i garasjen for deretter å bli grundig glemt. På jakt etter noe annet rot ble den tilfeldigvis gjenoppdaget da vi skulle ned på hytta for å starte sommeren. Mannen var ikke fornøyd da jeg insisterte på at den skulle inn i det allerede hardpakkede bagasjerommet. Men den kom da med. Det er en sånn sak vevd i fargeglad og solid søramerikanske tekstil – mener å huske Ecuador eller El Salvador. Den minner mest om en poncho brukt av panfløytespillerne som pleide å spille på Karl Johan tidligere. Mannen er ingen handymann, men når han får et oppdrag som er gjenomførbart for en ikke-handymann så tar han jobben alvorlig. Kroker og sjakler ble innkjøpt og vipps hadde jeg verdens fineste hengestol hengende utenfor hytta med utsikt over fjorden og de sju blånene. Hvilken lykke! Hvorfor har ikke jeg hatt hengestol før? Hvorfor har ingen fortalt meg hvor digg det er med hengestol? Jeg danser på tåspissene og tar små piruetter i min søramerikanske hengestol, jeg sovner i ettermiddagssolen dovent vuggende i den, og jeg kooooser meg med en god bok oppi der. Katten var ikke like fornøyd med å delta på hengestoleventyret og forlot meg umiddelbart etter at bildet ble tatt.
Flere har spurt meg hvordan det går med den nye og fine båten. Vi skulle jo kose oss med ny båt i sommer. Og jeg må innrømme at vi er noen pingler. Det blåser litt mye, det regner, det er stygge skyer og alt mulig tull. Vi HAR altså vært ute med båten tre ganger. Men det er ikke spesielt mye på to uker. Her bør både båteiere og været skjerpe seg!
Vi har forøvrig gått og grublet mye over mangelen på akterfeste. Men dette skal snart være løst! En ny moring er på plass – bak i bilen vår. Det er et monster av en moring som ikke ligner noen av de gamle moringene vi har hatt før (gamle motorer eller en svær sementklump). Neida, dette er en ekte moring som er spesiallaget bare for formålet. Den er stygg, svær og klumpete og konstruert til å grave seg ned i fjordbunnen og bli der til evig tid. Hvordan dette monsteret forhåpentligvis skal flytte seg fra bil til båt og deretter til sjøen kan fort bli en egen bloggpost av det kaotiske slaget.
Båtmotoren – en Honda 50 HK fra 2019 – har også vært kilde til bekymring. Selv med gassen i bånn så kom den ikke opp i 4000 omdreininger engang. Vi liker helst å kjøre i kosefart og har bare gjort enkelte korte ytelsestester. Men på dagens båttur lot vi motoren gå for full pinne litt lenger – og da kom den endelig. Suget kom i magen og båten langet ut. Det er 5 knop maksfart i Indre Viksfjord. Vi kan med glede informere om at vi brøt fartsgrensen med et stort smil om munnen.
Et forsøk på å gå i land på barndommens favorittholme strandet på grunn av for kort fortøyningstau! To nybakte båteiere bjeffet iltert til hverandre der den ene forsøkte å manøvrere båten i stri strøm og vind fra siden, mens den andre slet med kort tauverk og få fortøyningsmuligheter. Dette betyr at vi igjen må bevege oss inn på båtfolkets enemerker (båtutstyrsbutikken) og orientere oss i tauverk og sjakler. Det er fort gjort å føle seg litt dum på slike steder. Men alt blir nok bra til slutt som de sier. Dreggen fungerte i hvert fall utmerket. Det samme gjorde solsengen foran i båten. Her koste vi oss skikkelig mens vi lå på svai 5 meter unna holmen vår og solte oss på egen båtsolseng. Mamma var også med – hun har feriert her i 53 år og syns fjorden vår er den aller fineste.
Akk, ikke mye spennende å rapportere om fra årets hytteferie her på Knausen. Høydepunktene er gode måltider i godt selskap, vin i solnedgang, familie og venner. Altså bare deilig norsk sommerlykke og ingenting å skrive om.
Frydefulle betraktninger 