Da jeg var barn trodde jeg at odel betydde at eldstemann i flokken skulle arve familiens eiendom. Derfor trodde jeg at pappa som var eldst i sin søskenflokk skulle arve hytta etter farmor. Og så skulle jeg som var eldst i pappas flokk arve hytta etter ham. Det er mye å si om denne villfarelsen jeg var i, men resultatet ble faktisk slik jeg forestilte meg likevel. Selv om hverken pappa eller jeg tok hytta på odel så ble det slik at jeg nå står som juridisk eier av en hytte på festet tomt i Larvik kommune (tidligere Tjølling). Festet tomt er det bare noen måneder til, for om litt så eier mannen og jeg tomta også. Kommunen var her i forrige uke og målte opp 1,1 mål tomt med svaberg som skal bli vårt når vi har bladd opp pengene. Det er et fullstendig unyttig område for alle andre enn oss. Men her har vi vårt eget lille smultronställe på jord innerst i Viksfjord.
I forigårs var vi invitert bort til noen naboer hjemmefra. De har familiehytte ytterst på en øy i fjorden. Egentlig skulle vi vært der i forigårs – men siden vi er noen pingler til sjøs og vinden var frisk så dro vi ikke utpå. I går var det ingen unnskyldning – flau bris er ingen grunn til å holde seg hjemme. En lang rekke av mine forfedre fra Vestfold – farfar var maskinist på hvalkokeri, oldefar motormann på dampskip, tippoldefar tømmermann på seilskip osv. – de ville snudd seg i grava om vi hadde unnlatt å sette ut med 16-fotern. Mannen derimot kan bare si han er fra Hedmarken så vil alle nikke forståelsesfullt.
Da denne hytta ble bygd tidlig på 70-tallet ble materialene fraktet ut med liten båt. Nå finnes det rikinger som frakter materialer ut på øyene med helikopter. Men slik var det ikke med denne. Vertens svette sitter bokstavelig talt i veggene på denne hytta. Hytta har nærmest perfekt beliggenhet. Man har utsikt 180 grader til sjø og svaberg, holmer og skjær. Det er nesten magisk. En eiendomsmegler ville gnidd seg i hendene ved tanken på å selge denne juvelen av en eiendom.
Så da satt vi altså der. Badende i nydelig natur, skjønnhet og utsikt. Drikkende på god vin og øl mens sola stekte behagelig og fulle av godt humør og boblende latter. Kan man egentlig ha det bedre? Jeg har vanskelig for å forestille meg det, faktisk. Da det ble spørsmål om bading var det ingen som nølte da det ble oppfordret til nakenbading. Vi er ikke direkte unge lenger, men akkurat på dette området innbiller jeg meg vi er tøffere enn dagens 20-åringer.
Så gikk vi tur. Vi hoppet og spratt fra stein til stein utover øya. Mannen er nettopp blitt bra av en betennelse i beinet. Selv har jeg revet av noen leddbånd i ankelen. Men likevel så kjenner man at å sprette rundt på rullesteinstrand er like gøy som det alltid har vært.
I dag har vi vært i Larvik. Mamma er her og selv etter 60 år med hytte i Tjølling (nå Larvik) har hun aldri vært på Herregården. Vi visste det var omvisning, vi visste når den var – likevel kom vi pesende 5 min for seint. Men vi fikk bli med likevel. Hvilket staselig gammelt bygg – påbegynt i 1674 av Ulrik Frederik Gyldenløve – uekte sønn av danskekongen og stattholder og Greve i Norge. Kanskje ikke helt Versailles med tykke tømmervegger, men nydelig likevel. Man kan bare forestille seg den flotte hagen som engang lå foran herregården.
Man toppet Larvikbesøket med et restaurantbesøk på «Bedehuset» – som kan anbefales. Vi gikk også på oppdagelsesferd på Tollerodden. For et nydelig område. Var faktisk ikke klar over at Larvik hadde denne perlen av et område. Vi fant et par ekstremt solide fortøyningsringer som visstnok skal ha vært brukt av seilskutene når de tok ut og inn ballast. Det var solide saker, og mannen smilte litt anstrengt da jeg ba ham løfte på dem.
Kvelden ble avsluttet på svaberget utenfor hytta. Jeg gikk mellom hengekøye og hengestol og vugget deilig mens jeg leste bloddryppende vikinghistorie og nippet velbehagelig til en cider. Mannen ville kveldsbade og sammen gikk vi ned mot sjøen badet i solnedgangslys. Det er så fint at man nesten må gråte. Vannet var helt perfekt temperert og igjen duppet vi rundt i solnedgangen. Ferie altså! Må ikke undervurderes.
Frydefulle betraktninger 