Grilling, skjær i sjøen, hvalshow og ryktet går

Ungene har kommet! Dette har vi gledet oss til. For endel år siden ville vi gladelig betalt for å ha noen feriedager uten ungene. Nå er de plutselig blitt voksne og vi vil gladelig betale for å ha dem her på hytta sammen med oss. Vi oppgraderer kjøleskapet. Hun liker fersken-iste av akkurat det eksakte merket. Han vil ha energidrikk med én spesiell type smak. Vi står nærmest på henda for å skaffe riktig drikke. Mannen virrer rundt seg selv i butikken for å skaffe NOK grillmat. At han på det tidspunktet hadde kjøpt nok grillmat for minst to middager for fem personer så ikke ut til å påvirke ham noe særlig. Ja, for i tillegg til våre to – kalt jentungen og guttungen er også kjæresten til jentungen med.

Jentungen og kjæresten ankommer med vår bil på lørdag. Været er sånn passe, men klarner opp utover kvelden. Guttungen har reist til Tønsberg på turnering og skal komme med toget. Det skjærer seg med tog og buss og plutselig sitter mor i solnedgang på vei til Tønsberg i bil. Men du verden – fin solnedgang. Vi er tilbake på hytta og guttungen ser etter bagen sin som jentungen skulle ha med i bilen nedover. Den er ikke å finne.

Ergo en litt kaotisk start, men vi får finne ut av det. Søndagen er en deilig dag. Vi henger rundt hytta. Jentungen og kjæresten er på ekspedisjon til Stavern. Far går og gleder seg til grilling. For ham er det ultimate måltid et grillmåltid. Og siden han har kjøpt hemningsløst mye kjøtt så er det velg og vrak. På kvelden er det fotballfinale. Jeg vokste selv opp med en far som var i overkant interessert i fotball. Det kan ha ført til at jeg fikk en slags nevrologisk skade – jeg avskyr lyden av fotballkamp (kommentatorer og hylende supportere). Det plager meg faktisk. Så jeg meldte meg frivillig til å dra hjem til Asker og hente bagen sammen med jentungen. På vei tilbake tenkte vi at vi kanskje er to av veldig få i Europa som ikke vet hvordan det går med finalen.

Mandag er det nydelig dag. Ungdommer som endelig har ferie er sløve om morgenen, men endelig får vi dem opp og pakket og klare til BÅTTUR! Vi har jo tross alt investert i båt for ungenes skyld – i hvert fall tror vi det. Ungene virker faktisk ikke så veldig interessert. Ikke vil de kjøre båten heller. Jentungen tåler ikke sol for tiden. Hun går på medisiner som gjør at hun får kraftig utslett om hun får sol på seg. Stakkars fine jenta smører med 50, kler på seg, caps, solbriller og full pakke. Gutta smører seg ikke. Vi er som flygere som har lært å fly, men ikke liker å lande. Og utpå fjorden er det fullt av andre båteiere som har tatt alle de fine plassene vi kan tenke oss å legge til ved. Men siden målet er tur og ikke landgang så kjører vi. Vi drar lenger enn vi noen gang har dratt – rundt Malmøya kjører vi. Båten hugger og vugger og rett frem der ute ligger Danmark. Vi kan se rett til Stavern og Larvik. Så fantastisk vakkert! Ungene ser ikke ut til å legge merke til skjønnheten. De sitter og SKRAVLER sitt eget språk som handler om alt vi ikke forstår. Jeg viser dem Volmerane – stedet der vi alltid dro med båten da jeg vokste opp. Selveste «skjæret» der vi pleide å ligge hele dagen, stedet der broren min lærte å svømme.

Så kjører vi litt feil og feier over et skvalpeskjær. Det er skikkelig lavvann og skjæret lå dekket av vann. Ingen av oss så det. Det lyder en ekkel lyd under båten og motoren sier krønsj. Vi holdt lav fart og innen vi rakk å reagere så var vi over. Stemningen blir ganske laber bak i båten. Mor og far er sure på hverandre. Han er sur på henne som kjørte og hun er sur på han som sa vi skulle kjøre der og ikke der hun sa. Ungene tok det hele med ro og fortsatte å skravle etter en liten sjokkert pause. Men det ser ut som motoren og båten klarte seg bra. Det er visstnok to sorter sjøfolk – de som har gått på grunn og de som skal gå på grunn. Det var min første grunnstøting noensinne – barndommen inkludert. Jeg satser på at det blir min siste.

Vi satte kursen innover til trygg havn. Vi har fått teken på å legge til egen brygge selv om det ofte blåser litt på tvers akkurat der. Deretter kastet hele gjengen seg i vannet. Far sjekket motoren fra vannet og da han så at det hadde gått bra så oppførte han en egen hval-forestilling i vannet. Han glemte visst at dagens ungdom dokumenterer ALT.

Ungdommen drar til Hvaltorvet og shopper på ettermiddagen. Og på kvelden får far viljen igjen – GRILLING! Hvilken lykke. Han får stå der ved kulegrillen sin med skinnforklet sitt, capsen på hodet og flippe kjøtt og burgere med den ene hånden mens han holder ølen i den andre.

Det avholdes også konkurranse i å smake forskjell på Coladrikker. Pepsi, Pepsi Max, Coca Cola, Cola Light og Cola Zero ble servert i pappkopper med nummer. Kjæresten til jentungen fikk full potte. Jeg er mest fornøyd med at jeg kunne skille Pepsi Max fra Coca Cola (som er de to jeg kan best).

På kvelden spiller vi «Ryktet går». Spesielt kjæresten har gledet seg til dette, for det pleier å ta fullstendig av. Enkelte av oss kan nok legge på litt ekstra når man skal tolke tegninger. Spillet er et slags hviskeleken, bare at istedenfor å hviske så tegner man ord, tegningen tolkes i ord og neste man tegner tolkningen etc. Latteren sto i taket. Det faktum at man har kort tid når man tegner gjør jo også at enkelte tegninger blir temmelig crazy. Her er noen eksempler:

Jentungen skulle tegne Madcon og laget en fantastisk tegning av to strekmenn med litt skygge i fjeset som holdt mikrofoner, publikum og helt i hjørnet henne og meg som så på under MGP for noen år siden. Jeg tolket det til to solbrente gutter som spiste is med bølger i bakgrunnen. Ja, for de ble selvsagt skikkelig solbrente.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s