Når man står opp om morgenen og kjenner at kroppen er solmett og litt svidd, og man vet at det blir nok en varm og solrik dag – den følelsen man stort sett bare har i Syden – den kjenner jeg på nå. Ikke at jeg klager. Nei, nei, jeg elsker at det er fine sommerdager. Men jeg forventet ikke å få Sydenfølelsen her på berget.
Ungene reiste hjem på fredag, og vi er igjen alene på hytta. Det har vært noen herlige dager med de beste ungdommene samt at vi har hatt et par fine dager uten dem. Siden siste blogginnlegg har vi vært på en suksessfull båttur der alt klaffet, og vi fikk igjen følelsen av hvor herlig det kunne være på sjøen. Det er jo slik at når man faller av hesten så er det bare å hive seg på igjen.
Vi har badet i solnedganger og også hatt hyggelige besøk fra fine folk.
I dag, søndag våknet vi igjen til nydelig vær og planen var klar. Vi skulle på EKSPEDISJON! Det er rart med oss hyttefolk. Vi liker å henge rundt hyttene våre. Vi drar til de faste plassene vi kjenner fra før og syns det er helt magisk akkurat der. Men altså ikke i dag.
Da mamma og pappa var nyforlovet dro de på ferie sammen til Skjellvika. Jeg har sett bilder fra stedet mange ganger. Men har jeg vært der? Nei – ikke før i dag. Vi visste ikke helt hva vi dro til, men pakket badetøy og håndklær for sikkerhets skyld siden vi regnet med at det var bademuligheter. Skjellvika viste seg å være en aldeles nydelig strand på Østerøya utenfor Sandefjord. Vi rigget oss til på et svaberg litt unna barnefamiliene – ja, for slik at det blitt med oss nå som vi ikke lenger har med småbarn selv. Vi badet og koste oss der inntil det kom en stor sky foran sola.
Jeg forsøkte å finne stedene der mamma og pappa tok de «historiske» bildene sine. Og jeg tror jeg fant svaberget, bare at det var veldig opptatt av noen andre som satt der og så veldig kosete ut. Så forsøkene på å kopiere bildene falt fullstendig i fisk som man kan se under her.
1. Mamma og pappa nyforlovet, unge og vakre som tar bilde av seg med selvutløser.
2. Middelaldrende par som tar selfie på et svaberg i nærheten og får med rumpa til ei som går forbi på brygga.
3. Utsikt til svaberget der vi tror bilde 1 er tatt – tatt fra svaberget vi selv lå på.
4. Mamma og pappa på historisk bilde der de holder rundt noen trær i Skjellvika.
5. Vi kopierer historisk bilde med noen helt andre trær et litt annet sted, men gidder ikke å styre med selvutløser så vi tar to bilder og limer dem sammen.
Da sola forsvant bestemte vi oss for å fortsette ekspedisjonen og utforske mer av Østerøya. Der veien så godt som stoppet startet stien til Tønsberg Tønne. Der har vi ikke vært før – nytt ekspedisjonsmål! Så vi parkerte og la i vei med godt mot. Den første vi møtte var en eldre mann som spurte om vi visste om det var farbar sti for barnevogn helt til Tønsberg Tønne. Han hadde visst hatt hytte i Sandefjord i hele sitt liv og aldri vært på Tønsberg Tønne. Ja, det kunne vi jo relatere til.
Men snakker om urutinerte ekspedisjonsfarere. Her har man åpenbart glemt å lytte til erfarne fjellfolk. For det første – vi hadde ikke drukket noe siden frokost før vi dro til Skjellvika. For det andre – vi lot badetøyet ligge i bilen. For det tredje – vi hadde sko som egnet seg best på stranda. Dermed tok det ikke lang tid før vi kjente på tørsten og den gode hodepinen man får når man ikke har drukket på endel timer. Jaja. Ingen dør av tørst i løpet av en eneste dag så vi gikk videre. Såpass får man tåle.
Så dukket en ny og veldig vakker strand opp. Nei og nei så fint. Mest imponert ble vi imidlertid over en barnefamilie med temmelig små barn av den grinete sorten som campet på stranda. De hadde kommet dit med sykler! Da vil jeg hevde at man er litt selvplager, selv om solnedgangen etter at barna har sovnet sannsynligvis var spektakulær.
Det var på dette tidspunktet de urutinerte ekspedisjons-medlemmene ble i tvil. Var det muligens lurt å spare Tønsberg Tønne til en annen ekspedisjonsdag? Burde man grave seg ned i tide? Kan hende var det bedre å komme seg tilbake til sivilisasjonen der drikke kunne kjøpes? Så vi snudde med fjellvettreglene i bakhodet. Det er ingen skam å snu! Et annet klassisk ordtak er forøvrig «Uten mat og drikke duger helten ikke». Neste gang som sannsynligvis er veldig snart skal vi komme tilbake med vannflasker i sekken og gode sko på beina. Og DA skal det bli ekspedisjon som har vaska seg! Tror vi.
Frydefulle betraktninger 