Noen ganger kjennes livet litt grått og fargeløst. Og noen ganger er heldigvis livet en fest. To grå og fargeløse pakket koffertene sine mandag kveld og satte kursen mot Gardermoen tirsdag. Så der sto vi litt småfrosne og litt tynnkledde i busskuret på parkeringen og ventet på bussen sammen med en gjeng like grå og fargeløse nordmenn.
Fast forward så landet Norwegian på Madeira klokken 15 lokal tid i går. Et fly som hovedsakelig inneholdt grå og fargeløse pensjonister. En og annen barnefamilie, et par spedbarn og ikke minst meg og min mann. Og derfra eksploderte det, faktisk! Roberto taxisjåfør var et fyrverkeri som guidet og pratet uavbrutt. Han informerte også om at det var karneval i byen! Hey, jeg har ikke vært på karneval siden karnevalet i Oslo i 1983 (årstallet husker jeg fordi jeg var russ). Gutta i resepsjonen på hotellet var like hyggelige som Roberto og sendte oss opp til rommet vårt som var akkurat slik jeg håpet det skulle være. Med balkong og utsikt over sjøen.
Vi har fulgt med på YR de siste ukene og sett at været skulle være sånn passelig norsk sommergrått. Men YR var jo helt på jordet for det var solfylt og varmt. Grått og fargeløst antrekk ble kastet av til fordel for kjole og sommersko og så ble en litt motstrebende ektemann slept avgårde nedover gata på jakt etter karnevalet som allerede hadde begynt. Han ville visstnok heller til poolbaren og drikke øl, stakkars.
Karnevalet var ikke vanskelig å finne heller. Det var å gå etter sambalyden. Men vi var nok litt seint ute fordi det var ikke mulig å få sett noe av paraden fordi det sto så mange foran oss. Dermed fikk mannen innvilget ønsket om øl på nærmeste bar med utsikt til folkemengden som så på paraden, og karnevalskledde mennesker som på en eller annen måte hadde havnet utenfor folkemengden. Stemningen var likevel magisk. Samba, palmer, sol, latter og glade mennesker.
Men så var det jo slik at vi bare hadde spist noen knekkebrød til frokost og en sandwich på flyet. Øl og vin i sultne mager er kjempegøy, men ikke veldig lurt. Et lite glass vin innabords og jeg fniste og lo allerede av absolutt alt mannen sa. Så før paraden var kommet seg forbi stakk vi oppover i byen Funchal på jakt etter mat. Tripadvisor sjekker man selvsagt aldri før man har satt seg. Funchal Cafe hadde ikke noen høy score, men nordmenn hadde anmeldt stedet som «helt greit». Og er man sulten er helt greit akkurat det man trenger.
Her er vår anmeldelse: Plenty av god mat på tallerkenen, husets vin var kjempegod, hvitløksbrødet var det beste vi hadde smakt noensinne og det var topp utsikt til alle som kommer fra karnevalet. Det ruslet forbi fargesprakende og glitrende smågrupper hele tiden. Aperol Spritz var litt flau, men det gjorde ikke så mye for vi var temmelig sprudlende selv.
Byen var full av folk, det var et slags karnevalsmarked der de solgte drinker ut av små boder. Vi svinset rundt og nippet til Ponsje som smakte som himkok med fruktjuice mens vi trakk inn stemningen. Det var sambamusikk og folk som danset i gata. Ikke minst var det fortsatt temmelig fin temperatur selv om sola hadde gått ned. Og overalt møtte man folk i trange karnevalsdrakter med spretne rumper og svulmende barmer, glitter og fjær.
Vi satte kursen mot hotellet, men på veien måtte vi bare stoppe på et staselig flott hotell. Her måtte vi selvsagt inn. Min mann spankulerte inn med den største selvfølge blant smokingkledde hotellansatte og vi inntok balkongen der det var en helt magisk by-night utsikt. Selv om stedet var fjongt var det helt akseptable priser for noen som er vant til Norge. Så der satt vi da og nikoste oss enda mere og bare tok inn stemning, utsikt og opplevelse. Toalettet måtte selvsagt også få poeng. Mannen scoret herretoalettet til en blank 10 som er den aller høyeste poengsum vi har i familiens toalettrankingskala. Jeg trakk et poeng for et bittelitt løst toalettsete på damedoen så det ble kun 9. Ellers ingenting å utsette. Håndkremen som sto der luktet himmelsk!
Man skulle tro vi allerede hadde fått maksimalt ut av den første ettermiddagen og kvelden. Men neida! På hotellet vårt var det live musikk og inn i baren måtte selvsagt vi. Brian fra Skottland både så og hørtes ut som et enmanns danseorkester fra Bulgaria. Han hadde dog fin stemme. Men dette var jo en kveld i sambaens tegn så plutselig marsjerte et tredvetalls karnevalsdansere inn. Kjempemorsomt for oss som allerede var i godt humør. Truppen besto av folk i alle aldre. Foran oss havnet en gjeng småjenter på 13-15 år. Men mine favoritter var de to middelaldrende damene med briller i åletrang hvit kondomdrakt med blå strass-besetning. De så ut som kontordamer og var ikke spesielt grasiøse heller. Siden småjentene sto i veien for utsikten til de to brilledamene så reiste jeg meg og stilte meg ved en søyle for å se bedre. Det måtte jo skje det som måtte skje. En av de to brilledamene engasjerte meg til dans! I dag rødmer jeg, men i går tok jeg utfordringen på strak arm og vrikket meg ut i en heftig sambaswing med damen. Jeg tror muligens at jeg førte litt og lærte henne litt norsk swing også. Mannen filmet hele opptrinnet og rødmen har nå lagt seg litt da det faktisk ikke ser så ille ut som jeg først trodde i dag morges.
Jeg tenkte ikke å skrive ferieblogg denne gangen, men gårsdagen var så gøy at jeg ikke kunne la være.
Frydefulle betraktninger 
Veldig stas at du skriver ferieblogg! Madeira høres fantastisk ut så langt!
Fortsatt god ferie!
Julie 🙂