De siste tre dagene har vi øvd på å kjøre buss. Dette er jo noe vi ALDRI gjør hjemme. Men her har vi hatt to dagers bussbillett til hoppepåoghoppeav-bussen, vi har vært med på busstur med turoperatør og ikke minst har vi lært oss hvilke rutebusser som går til og fra hotellet vårt til sentrum. Med andre ord har vi vært ganske så turist. Men hey, å være turist er jo gøy.
Når man går på sånn hoppepåbuss så får man utlevert øreplugger når man kjøper billett. Jeg har aldri opplevd at de fungerer særlig bra. Ei heller her. Ikke bare vikler de seg sammen i en knute på null komma svisj, men det er skvatt umulig å høre hva som blir sagt i dem. Men er det egentlig så nøye når man har egne øreplugger som man deler med sin mann – én til ham og én til henne. Og siden vi er på Madeira (som er portugisisk for de som ikke vet) så spilte vi Bossa Nova! Det kan anbefales! Alle som er på kjedelig busstur med dårlig lyd, bør gjøre det samme. Sola skinte, det var blomster og grønt overalt og vi satt og nynnet bossa på taket av en buss. Jeg vil gå så langt som å påstå at det var romantisk.
Ellers er det faktisk ikke slik at det er sol hele tiden. Når man drar ut om morgenen så må man kle seg som en løk. Lag på lag som kan skrelles av eller kles på etter hvert. Om morgenen er det ofte sol og fint. Så sklir skyene inn på ettermiddagen og om kvelden regner det. Heldigvis har vi erfaring i den slags vær fra norske somre. Ja, for februar på Madeira minner veldig om norsk sommer. Vi har ennå ikke badet i bassenget eller lagt oss på solseng enda begge deler er veldig tilgjengelig. Men vi sitter gjerne på balkongen og ser på hauketreneren som jager duer. Dette er åpenbart en egen næring her nede. Vi har hatt to forskjellige her på hotellet, og nede i byen sto det jammen meg en kar med hauk på armen utenfor McDonalds også. Ellers har jeg selv tatt ansvar for å jage vekk duer som forstyrrer matroen ved flere anledninger. Senest i dag kom det en frekk due tuslende inn i matsalen mens vi satt og spiste. Jeg reiste meg og gikk rolig og bestemt mot ham. Han skjønte tegninga og gikk foran meg ut døra som jeg lukket igjen etter den.
Så var det maten her. Vi har stort sett spist kjempegod mat. Vi kommer til å trille som fotballer når vi kommer hjem. I går bestilte vi bord på en restaurant vi hadde fått varmt anbefalt av en venn. Det regnet sidelengs og vi løp fra bussen til restauranten som befant seg i en gammel borg. Men vi ble likevel kliss våte. Så der sto vi pjuskete og dryppet og viste til vår bestilling – og ble tilbudt et bord UTE! Det var altså overbygget tak, men i sidelengs regn og vind er det helt uhørt. Selv ikke i Norge en sur julidag setter vi oss ute og spiser i høljregn og vind. Vi takket naturlig nok nei og gikk med halen mellom beina. Vi som hadde gledet oss så veldig. Det var ikke vi som fant Restaurant Cidade Velha. De var en kelner som fant to pjuskete og nedslåtte turister som sto utenfor og diskuterte hva man nå skulle gjøre. De åpnet døren i regnet og tilbød oss å komme inn. Vi kom inn i et lunt og vennlig lokale, behagelig musikk, hvite duker og fine folk. Og maten var himmelsk. Vi smakte på Black Scabbard fish som vi har sett på menyene rundt omkring, men aldri helt skjønt hva var. Nå vet vi at det er en velsmakende fisk som ser skikkelig stygg ut. Vi smakte også Madeira for første gang begge to. Og ble vel egentlig ganske så begeistret. Særlig godt sammen med dessert vil vi påstå.
I dag var vi blant annet på prøvesmaking hos et lokalt vinhus. Det ble delt ut smaksprøver på den ene Madeiraen etter den andre. Det blir vanskelig å gå uten å ta med seg ei flaske. Håper Madeira er like godt hjemme som det er her nede. Slikt har man jo brent seg på før. Ouzo smaker for eksempel helt OK i Hellas, men trolig ikke noe særlig i Norge (har for å være ærlig aldri prøvd). Vi smakte også på noen lokale likører oppe i Nonnenes dal der vi var på busstur. Kastanjelikør var helt ufyselig, men kastanjekake derimot smakte kjempegodt. Den lokale Ponsjadrikken finner vi ikke ut av. Det sies at det er godt, men nå har vi forsøkt flere ganger og det smaker virkelig bare hjemmebrent fortsatt.
Og før man mistenker at vi bare eter og drikker alkohol hele dagen så vil jeg til vårt forsvar påpeke at vi også klokker inn temmelig mange skritt hver dag. Og godt er det, for her på hotellet har de nemlig musserende vin på frokostbuffeen!
Frydefulle betraktninger 
Takk for morsom lesing og gode tips – vi reiser til Madeira om et par uker og vil nok prøve både blackfish og madeira – men kanskje ikke ponsha… hilsen Terje