Category Archives: Fryd blogger

Dag 10 – manglende strandkompetanse og dumme lesebrett

Som listemenneske liker jeg å ha gode pakkelister. Jeg kan spare på pakkelistene fra tidligere år og gjenbruke dem det neste året. Gode pakkelister er alfa og omega. Etter hvert som avreisetidspunktet nærmer seg så haker jeg av etter hvert som ting faller på plass. Det være seg for eksempel å handle pocketbøker til ferien, skaffe noen til å passe kattene, huske å pakke ned lader til kamera etc. Da vi kom oss av gårde denne gangen – i en litt annen stil og orden enn vi normalt bruker å ha så ble ikke pakkelistene brukt. Jeg har ingen unnskyldning annet enn at hodet var blåst tomt av den forbannede jakten på passet.

Nok om det – det var mye som ble glemt eller ikke gjort. En av dem var å skaffe ferielitteratur. Men jeg tok med meg lesebrettet mitt. Og det lå et par uleste bøker på det. Det må innrømmes at jeg ikke bruker det så ofte. Men det er jo utrolig kjekt, lett å bære og kan brukes selv i sollys. Det ble kjøpt hos Norli og er derfor ganske bundet til deres nettbutikk. Men jeg handler jo hos Ark! Og butikken man kommer til på lesebrettet er jo helt håpløs! Så da sitter man da her og knurrer og freser og forsøker å bruke den ekstremt dårlige nettleseren på lesebrettet til å komme seg til Ark sin nettbutikk. Forbannet teknologiskitt! Mannen hoverer og ler. Han er en mann som liker å lese sine bøker fysisk i hånda. Tilslutt kobler man til guttungens PC, installerer software og henter ned. Det hender jeg er glad jeg er relativt datateknisk, men hvorfor må det være så himla vanskelig! Nå har jeg i hvert fall 5 kapitler med den nye boken «Belgravia» i tillegg til en bok om noen som skriver lister. Samt resten av «Kunsten å være den man er» som snart er utlest. Den forrige leste jeg i fjor «Kunsten å høre hjerteslag». I likhet med forrige bok har den utrolig teit forside, men er veldig vakkert skrevet.

9788202431556

Det ble krise i går. Vi lå på stranda og lesebrettet mitt, som jeg trodde jeg hadde ladet på natta gikk tomt for strøm. Dårlig kontakt, åpenbart. Det er begrenset hva man kan gjøre på strand. Mobilen vil jo ikke leke i sterkt sollys. Mannen har sin bok i papirform og vil ikke forstyrres. Man har allerede badet mye og man er ikke søvnig. Hva gjør man da? Jo man begynner å glane på folk. På de andre raringene som ligger der i alle fasonger og aldre. Det er søte unger som leker med ball. En pinglete guttunge som løper rundt i vannet og som plutselig faller. Han griner og løper til mamma. Han er kliss våt allerede, men må tørke seg akkurat der han falt. Ei utrolig sliten ung mor som sitter der med to unger – et spedbarn og en unge på maks 2 år. Begge griner i varmen, begge vil ha flaske og hun sitter og balanserer tåteflasker og ser ut som hun hater livet sitt. Så har vi dama som ikke liker å gå på sand. Hun går ut i vannet i høyhælte sko!! Det går jo ikke bra i det hele tatt. Skoene faller av og hun må plukke dem opp og forsøke å ta dem på i vannet. Manglende strandkompetanse der altså. Badevakten er et syn for guder. Dessverre er han sjelden fremme på strandkanten der vi er.

heels-at-the-beach2.jpg

Stjålet bilde fra internettet. Det ligner på vår dame.

Det koster penger å dusje. Jeg tigger 50 cent av mannen for å oppsøke dusjen. Myntpåkast rundt hjørnet. Det står en eldre dame der og vasker beina så jeg velger å putte mynten på den borteste dusjen. Trodde jeg. Men alt er jo bakvendt her. Ikke bare kjører de på feil side av veien, men det er åpenbart heller ingen logikk i hvordan dusjene fungerer. Dama får en solid dusj rett i hodet takket være meg. Hun rygger unna og skuler stygt på meg og jeg mumler et sorry. Så fort hun er borte får jeg et barnslig fniseanfall.

Ungene ville ikke være med oss på stranda. De henger ved poolen. Vi har alenetid. Men når det er tid for mat drar vi og henter dem og spiser på restauranten der ved stranda. God mat og enorme porsjoner. Alt for store porsjoner. Vi er mette til langt på kveld. Og det var jo dumt for jeg hadde en kilo biff i kjøleskapet vi liksom skulle grille og kose oss med. Men det var en usedvanlig varm kveld. Vi satt ute ved midnatt og svettet kraftig. Godt vi har basseng å kjøle oss i. Det er for øvrig ikke så veldig kaldt der heller. Noen ganger tenker jeg på de som bor her uten aircondition. Eller de som jobber ute – kroppsarbeidere. Eller i gamle dager – før luftavkjøling og vifter fantes. Hva gjorde de? Hvordan holdt de ut? Det er altfor varmt for en nordmann, sånn egentlig. I går så vi noen som gikk tur med to huskyer. Er det ikke dyremishandling å holde polarhunder her nede? Vi ser på de korthårede kattene og tenker at de er helt riktige her. Mens vår egen langhårede Loke – halvt sibirkatt  – sannsynligvis ville omkommet av varme i den flotte pelsen sin.

SAM_0668.JPG

Loke. En hårete katt

surfrid.jpg

Surfrid! Vår egen huspus på Kypros. Agressiv som få, men stolt mor. Og ikke minst korthåret. 

 

Dag 9 – dekadens i poolen og magisk vann

Det er vidunderlig at det alltid er bra vær. Hver morgen når vi drar opp rullegardinene så skinner sola her på Kypros. Nesten så det er litt kjedelig. Men bare nesten. For vi vet at om ikke alt for mange dagene skal vi hjem til spennende og variert vær. Og ikke minst kald og klar luft. Så fram til da må det bare nytes – godværet og ikke minst varmen. For det er sjukt varmt her – og ikke minst fuktig. Vi svetter i strie strømmer og vaskemakinen har travle dager.

SAM_0949.JPG

Rett borti gata ligger et digert badeland. I mine glansdager hadde jeg selvsagt allerede prøvd ut herlighetene – alt som finnes av sklier og aktiviteter. Men det må være alderen. Det frister altså ikke i det hele tatt å stille seg i kø for å rutsje ned i bassengene der borte. Heller ikke når jeg ser hvor mange folk som er der når vi kjører forbi. De kuleste kommer da i limousin til badeparken. Lange sorte eller hvite flak med tre, fire dører på hver side og sota ruter. Vi har tatt taxi en gang her nede og da hadde vi flaks og fikk fatt i en normal 2 dørs. Men tilbake til badeparken. Vi har vært på tilbudssiden som foreldre og tilbudt ungene badeland. Men vil du tro det – de vil heller plaske rundt her hjemme i vår egen pool. Også vi som hadde planlagt å dytte dem dit og selv kose oss på stranda. De har ikke lyst på strand heller. Vi som er oppvokst med strand i barndommen elsker jo strand, men de unge syns det blir for mye sand og salt. Snålinger!

Så det ble en ny deilig dag ved poolen kun avbrutt av vår venn poolmannen og ikke minst vår nye venn iskremmannen. Det er nemlig isbil her også. De spiller til og med «Norge-Rundt-sangen» når de kommer forbi. Bare at etter at vi nå har vært der og handlet et par ganger så kjører de ikke forbi. De stopper utenfor porten vår, kommer inn og spør om vi vil ha is. Såklart vi vil ha is! Jeg lå ute og fløt toppløs i poolen med den blå baderingen og fikk skyndsomt dukket og padlet litt unna mens mannen handlet. Deretter kom iskremen servert rett fra isbil til meg der ute i vannet. Dekadens var det første ordet som slo meg. Noe så dekadent som å flyte rundt i poolen å spise is har jeg knapt opplevd. Sånt gjør man jo ganske enkelt ikke! Men jeg gjorde det fordi jeg kunne gjøre det. Og jeg likte det!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

På kvelden hadde vi reservert billetter til «Magic Dancing Waters Live Show» i byen Protaras. Igjen var det Tripadvisor som hadde sladret om at dette var bra. Ja, for normalt ville jeg fnyst av det om jeg tilfeldigvis hadde gått forbi og sett reklamen. Det var show med buffet så vi måtte møte tidlig. Jeg må innrømme at da vi møtte opp til angitt tidspunkt (kl. 19.30) og fant at kun 2 andre hadde kommet før oss så ble jeg skeptisk. Men det var jo minst 15 kelnere om svermet rundt så det kunne virke om de ventet flere. Buffeten var absolutt helt OK. God mat i massevis. Det hjalp sikkert at vi var først… Og etter hvert fyltes bordene opp og det ble helt stapp fullt av folk. Man satt på «terrasser» med utsikt til et basseng med springvann og bak der noen vulkaner. Preis klokken ni gikk lyset og showet startet. Det var klassisk musikk og springvann i alle mulige farger og fasonger som lagde nydelige mønster i takt med musikken. Helt greit. Så begynte de å «ta av» etter en stund. Det ble pumpet ut røyk fra sidene, laserlys gikk bananas, artige animasjoner i laser som fortalte historier. Man fridde skamløst til det russiske publikumet med spilling av en litt rocket «Kalinka» mens fontenene holdt takten og laserkosakker spratt rundt i russisk dans. Det var umulig å ikke la seg begeistre.

20160708_210622-COLLAGEDet hele sluttet med at vulkanen hadde et utbrudd. Flammer sto opp sammen med vannfontener belyst i rødt som sprutet ut og rant nedover.Etter hvert begynte flammene å renne nedover vulkanene også (og det begynte å lukte litt parafin). Akkompagnert av Europe og «The Final Countdown» eksploderte alt i lyd, lys, laser, vann, flammer og all guffe de kunne finne på å kjøre samtidig. Jentungen filmet og gråt om hverandre, og selv guttungen som alltid er skeptisk glemte en stund å se ut som han kjedet seg.

Vi har ikke likt oss særlig bra i Ayia Napa. Det er for mye bråk og party. ATV’er som raser rundt i gatene og gasser og tuter og fulle folk som roper. Men i Protaras kom endelig den gode følelsen vi pleier å ha når vi er i Hellas. Her var det akkurat som det skulle være. Selvsagt barer og musikk her også, men en helt annen og langt koseligere stemning. Gutta fikk endelig spilt «Familien Andersens Helgehygge» – eller airhockey som alle andre mennesker kaller det. Det er ferietradisjon.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Det ble seint før vi kom oss hjem. Gin og tonic under palmene og nattbad klokka ett på natta. Også mating av kattene såklart. Kattefamilien består plutselig av 4 kattunger og ikke 3 som vi har trodd. I går var alle fremme, også Løven som er en statelig hankatt som pleier å plyndre søppelkassene og en grå hankatt. Kattemor er fortsatt like hissig og holdt på å gå til angrep på jentungen da hun rakte frem maten i går. Surfrid kaller vi henne.

Dag 8 – Blåtur – faktisk en orgie i blått

Det er jo blått og hvitt som er de greske fargen. Og da tenker man fort på byen Oia på Santorini. Det er stort sett der motivene på de greske postkortene blir hentet. Der er hele byen stort sett malt i hvitt og den blåturkise fine fargen vi alle kjenner. Jeg vet for jeg har nemlig vært der – for flere år siden. Jeg tok bilder som var så fine at jeg ikke kunne tro at jeg selv hadde tatt dem.

I dag skulle vi på blåtur – det vil si at vi hadde bestemt oss for å kjøre østover og se hva vi fant på veien. Og det må sies å være en fulltreffer av en blåtur. Først fant vi Cavo Greco – eller Cape Greco som er en nasjonalpark på tuppen av den greske delen av Kypros. Visstnok skal det ifølge lokale legender også bo et sjømonster der. I så fall har det sjømonsteret valgt seg et vakkert sted å leve. Det som åpenbarer seg er et så blåturkis hav at man egentlig ikke kan forestille seg det. Det er en orgie for øynene og man lurer på hvorfor ingen har klart å lage klær i den fargen. Om noen klarer det så kjøper jeg! Fotoapparatet fikk kjørt seg mens vi klatret rundt på lavaklippene. Ja, det er fandens lavastein igjen – noe dritt å gå på og helt forferdelig å ripe seg opp på.

Jeg tror «Den Blå lagune» finnes på veldig mange steder i Middelhavet. Her var tydeligvis også en blå lagune. Å som jeg skulle ha hoppet uti det blå. Det var bare altfor ubehagelig å komme seg ned til vannet at vi ga opp. Varmt var det også. Sola stekte på kroppen og ikke minst på toppen. Så etter å ha tatt masse bilder og tatt inn så mye vi klarte i vårt eget minne dro vi videre.

Susie

Ikke lenge etterpå oppdaget vi nedkjøringen til Konoss beach. Den hadde jeg hørt om i Tripadvisor. Nr. 1 strand i området. Dit dro vi ned. Ikke så veldig langt ned fordi parkeringen var ganske høyt oppe. Så var det å gå ned til stranda langt der nede. Har jeg nevnt at det var varmt? Supervarmt! Altfor varmt. Men ned kom vi og solstoler fikk vi leid enda det var en bitteliten strand sånn egentlig.

konoss

Så var det bare å vasse ut i det blåblå. Vannet holdt alle farger av blått, turkis og grønt. Herreguud så vakkert. Som å være i et postkort. Vannet var temmelig varmt, men likevel avkjølende etter den marsjen ned bakken. Inni bukta der denne stranda lå var det altfor lite lufting og vind. Det kokte på stranda. Det var nesten ikke mulig å være der uten å bade. Så etter et par timer med intens bading i skjønnhet tok vi til vettet og begynte klatringen opp igjen. Kun avbrutt av en pause for å drikke. Mannfolkene var hissige begge to. Det var for varmt. Og de hadde ikke spist på en stund. Blåturen sluttet der. Forslag om å spise på en taverna ble bryskt avslått av jentungen som MÅTTE dusje saltvannet ut av hud og hår. Jeg støttet henne og klarte å sikre meg utedusjen først. Mannen orket ikke å vente på dusjen og spratt rett i poolen med saltvannshud og det hele.

Mens vi var borte hadde maintenance vært innom etter at jeg hadde sendt en klage. Og det var enda bra fordi i går kveld ramlet vi rett gjennom senga. Og nei, det var ingen aktivitet fra vår side som utløste dette, kun legge seg pent i senga. Brak! Der datt hele sengebunnen ut og mannen som hadde rukket å legge seg ramlet rett i gulvet sammen med madrassen. Vi demonterte og monterte og fant at den senga var elendig både i konstruksjon og soliditet. Resten av natten var det så vidt vi våget å snu oss av redsel for å falle igjen. Ikke tro at det er noe verktøy av noe slag her i huset slik at vi kunne fikset selv. Men nå er sengebunnen forsvarlig skrudd fast i sengerammen. Rart den ikke var skrudd fra før sier nå jeg. I det hele tatt har det vært litt småtteri. En av de første dagene sto guttungen med dørhåndtaket til baderomsdøra (skyvedør) i hånda. Det bare knakk rett av. Og så ramlet en av skapdørene (overskap) på kjøkkenet av da jeg skulle åpne det. Og den døra var jækla tung – særlig når høyrearmen lider av tennisalbu! Men helt greit å slippe å få den i hodet eller på stortåa.

Etter dusjing og massivt væskeinntak var vi klare for Ayia Napa. Vi skulle på restauranten Sage – nr. 3 av 199 på rankingen til Tripadvisor. Den innfridde på alle måter. God mat, eksellent service, behagelig temperatur, live pianomusikk – og doene fikk 8 poeng. Siden Tripadvisor bare går til 5 så fikk de 5 av meg. Hovmesteren tok oss i hånda da vi gikk. Og da jeg fortalte at jeg hadde gitt 5 stjerner så ble det high five. Mens vi snakker om god smak – du verden så mange mennesker med dårlig smak og oppdragelse som tusler rundt i gatene her i Ayia Napa. I min verden er det helt ugreit å gå i bikini på gata. Eller for den saks skyld i speedo. Vi fikk også med oss en kar som viste frem hele stellet sitt på åpen gate – muligens en feiltakelse, men hvem går rundt med et minimalt lendeklede på gata liksom? Og hva er greia med tilsynelatende voksne mennesker som går rundt med T-skjorter med påskriften Fuckin’ Ayia Napa?

fuckin napa

Mannen var ganske stressa etter middagen. Det er semifinale i fotball-EM. Tyskland mot Frankrike. Det var mye folk ute i gatene som stengte for oss der vi gikk mot bilen. Da vi endelig kom til bilen var det vanskelig å komme ut av parkeringsplassen på grunn av all biltrafikken. I det hele tatt. Vi kom 10 minutter for seint til avspark. Og det går visst ikke så bra for Tyskland. Dommeren er en idiot eller noe.

Dag 6 og 7 – Mangobalsam og en takk til Tripadvisor

Da Vår Herre delte ut egenskapene glemte han å gi meg evne til å fikse håret. Til gjengjeld fikk jeg ganske lettstelt hår. Det var ikke egentlig krøllete i utgangspunktet, men med årene har det blitt mer og mer av nettopp krøller. Her på Kypros er det høy luftfuktighet. Man kan si det slår ganske kraftig ut på krøllefrekvensen. Disse dagene her nede har jeg hatt tilløp til afro! Høy afro som nesten ikke lar seg gre ut. Unødvendig å si at balsam måtte hasteinnkjøpes for å få presset håret ned i akseptabel høyde. Jeg vurderte å gå innom en lokal frisør og få det klippet. Hairdresser sto det på skiltet. Men på prislisten i vinduet sto det mer om negler og lakk enn det sto om hår og klipp. Jeg er skrekkelig skeptisk til en frisør som heller vil lakke negler enn å klippe hår. Så jeg får vel gå her med ulla mi. I det minste lukter den kraftig av mango. Mangobalsam.

haar.png

I går ble det til at vi holdt oss ved huset enda en gang. Guttungen var i dårlig form. Etter flere dager med labbing ut og inn av huset med våte bein fra poolen var gulvet direkte møkkete. Jeg fant frem det lokale vaskeutstyret og fikk slengt moppen noen runder rundt gulvet. Om det ikke akkurat ble gullende reint, så var det en voldsom forbedring. Og godt var det for vi fikk nemlig besøk av vår lokale poolboy. Min husmorære er fortsatt ikke helt ødelagt. Sist han var her kom han mens vi var borte.  Nå fikk vi se en ekte bassengmann i arbeid. Og siden vi egentlig ikke har sett det før så lå vi der og slang på solsengene og glodde skamløst på den unge og ganske kjekke mannen som jobbet i varmen. Han hadde en «støvsuger» som han renset bunnen med. Og han helte noe blå guffe i vannet som gjorde det lyseblått og ugjennomsiktig. Best å ikke spørre hva det var for noe. Sikkert kreftfremkallende.

bassengmann

På kvelden ble guttungen mer pigg og da dro vi inn til Ayia Napa. Forrige gang feilet vi ille på restaurant. Denne gangen var det fulltreffer. Knallgod mat, god service og toalettene fikk 8 i poengsum. Quadro fikk 5 stjerner av meg både på Tripadvisor og på Google. Tror det var der vi bommet sist. Vi glemte å sjekke om restauranten var noe bra før vi gikk inn. Jeg fant forresten et nytt høydepunkt innen smakløse souvenirer. Fargerike penisformede flaskeåpnere. Et must for et hvert dannet hjem.

stygge souvenirer

Etter middag tok vi med ungene gjennom partysonen. De hadde så vidt begynt så det var ikke fullstendig galskap enda. Jentungen rykket i dansefoten og var relativt klar. Guttungen var ikke. Jentungen som nå er 17 trekker en del oppmerksomhet her nede forresten – høy, blond og vakker som hun er (helt objektivt). Jeg har nemlig ingen illusjon om at det er meg de unge guttene tuter på når de raser forbi på ATV eller motorsykkel.

I dag klarte hele familien å komme seg opp av dynene litt tidligere. Vi skulle på stranda. Tripadvisor ble sjekket – vi hadde tenkt oss på Nissi Beach som på bildene så ekstremt idyllisk ut. Og takk til alle som advarte oss der. Det ble den lokale stranda istedenfor. Ayia Thekla Beach. En aldeles nydelig strand, ren og velholdt og ikke for mye folk. Vi fikk solsenger i første rekke kun 2 meter fra vannet. Og rett utenfor lå en lavamolo som tok av for bølgene. Det var ikke så dypt, man kunne gå over til moloen fra stranda. Og der var det fantastisk deilig sandbunn og akkurat så asurblått vann som man drømmer om. Mannen og jeg sto der ute hånd i hånd i vann til livet og kjente at livet var så inderlig godt. Og så sa vi til hverandre at dette øyeblikket måtte vi spare og leve på hele vinteren. For akkurat nå opplevde vi et av årets desidert lykkeligste øyeblikk.

theklabeach

Sen lunsj ble spist på strandas eneste restaurant. Og som vanlig traff vi noen sultne katter. En av dem var i overkant kjælen og gned seg inntil beina våre og mjauet. Men nåde oss om vi tok på den. Den ville kun spise mat om vi håndmatet den. Stakkars lille krek – den hadde knapt tenner i munnen. Hjemme ventet kattefamilien på bassenghuset. De fikk en god porsjon whiskas med kylling etter å ha frest advarende da vi nærmet oss med matskåla. Ellers har også «Løven» begynt å komme innom. Han var en tur innom søppelcontaineren på andre siden av veien før han ruslet over til bassenghuset der han fant kattematen vi hadde lagt ut.

Ellers har jo kveldsbadingen blitt en fantastisk deilig vane. Dagens kveldsbad varte i godt over en time. Det er noe med å ligge å flyte i bassenget og se opp på stjernehimmelen sammen som gir en egen følelse av ro og fred. Men det blir kanskje ikke det samme å grave seg et basseng hjemme i egen hage skulle jeg tro. Vi bruker for øvrig veldig mye tid på å holde det rent for bøss fra de vakre palmene «våre» og ikke minst naboenes høye tuija-lignende trær.

 

 

Dag 5 – supermega fine souvenirer og bryllup på mandag

I dag skulle vi ut og handle forsyninger. Mannen hadde sett et DIGERT supermarked på veien da vi var på busstur til Ayia Napa og dit skulle vi nå. Det digre supermarkedet viste seg å være bittelitt større enn stua vår hjemme. Og halvparten av varene var souvenirer du ALDRI kan tenke deg å kjøpe. Så rart at butikkene både her og ellers på de feriestedene vi har vært på er så fulle av smakløse souvenirer. Hvem er det egentlig som kjøper askebeger med kåt gresk gud på? Jeg må dog innrømme at vi har investert i et oppvaskhåndkle med broderi av oliven og Cyprus. Men vi trengte virkelig det oppvaskhåndkledet.

Det ble uansett handel i det «enorme» supermarkedet. Litt seinere på dagen var vi også på et megamarked. De solgte også souvenirer. Jeg er litt usikker på forskjellen på supermarked og megamarked, men megamarkedet var bittelitt større enn supermarkedet. Uten at jeg vil påstå at noen av dem var verken super eller mega. Vi shoppet litt kattemat til kattefamilien vår også. I dag fikk de en porsjon Whiskas kattemat (våtfor). Jeg tror de aldri har smakt lignende, men det gikk ned på høykant. Jeg syns litt ekstra synd på den kattungen som forsov seg og kom for seint til festen. Da hadde mor og søsken reinslikket bollen slik at den nesten kunne settes rett inn i skapet. Noe å bite seg merke i for våre egne bortskjemte katter som alltid legger igjen mat i skåla.

pannekake

I 2006 var vi på Tenerife. Visstnok lagde jeg da – på et kjipt tekjøkken på hotellet – pannekaker til ungene. Selv om jeg selv mer eller mindre har fortrengt dette, så står dette for ungene som et feriehøydepunkt. Så da jeg slang sammen pannekakerøre i dag sto stemningen i taket. Pannekaker til frokost med friske jordbær og rørsukker. Og selvsagt massevis av melk – den kypriotiske melken er kjempegod. Siden solsmak på melk er noe av det verste som finnes så spiser vi frokost i skyggen under det som muligens kalles en pelargola. Altså en slags carport i tre – uten bil.

kapell

Dagen i dag var ganske lik dagen i går. Jeg vet jeg sa noe om strand, men så tok bassenghyggen oss og vips var det ettermiddag. Så da huden var mettet av sol og bading tok vi bilen og dro på en liten oppdagelsesferd. Andre veien  – altså vekk fra Ayia Napa. Veien stoppet egentlig ganske raskt. Vi endte i en fiskehavn. Der lå masse slitne båter og falleferdige skur på hver eneste brygge. Og midt i det hele lå en fiskerestaurant som så direkte hyggelig ut. Da vi gikk ned på stranda havnet vi midt i en bryllupsfotografering. Bryllup på en mandag? Det var ikke tvil om at det var bryllup, for på fiskerestauranten var det pyntet til bryllupsfest. Altså stakk vi derfra og dro andre veien – forbi huset vårt og til nærmeste strand. Vi skulle titte på kapellet i Ayia Thekla. Men skulle du sett – da vi parkerte utenfor det nydelige kapellet sto det jammen et vakkert brudepar der og ble fotografert. Og lenger borte på stranda var det pyntet et staselig bryllupsbord. Etter å ha observert to brudepar på mindre enn ti minutter vil jeg påstå følgende:

  • På Kypros gifter man seg på mandager
  • Menn på Kypros gifter seg i hvitt

I dag fant vi for øvrig bryteren til lysene i hagen så nå ser det aldeles nydelig ut her. Kanskje vi finner bryteren til lysene i poolen også før vi drar herfra. På den annen side så er det kanskje ikke så farlig med det lyset siden vi bruker mørket til å skjule at vi bedriver nakenbading på kveldstid. Det er nemlig folk i hvert eneste nabohus. Og selv om det er både høy hekk og gjerde så er vi såpass sjenerte at vi foretrekker å være litt lyssky.

lyssky'

Dag 4 – Lediggang og forfall

Klokken ni er egentlig en perfekt tid å våkne på når man er på ferie. Ja, det syns jo jeg. Resten av familien er fullstendig uenig og mener at ti og elleve og opp mot tolv er vel så bra. Så det blir noen ensomme morgentimer på meg. I dag sto jeg opp og gikk ut i «hagen». Det er egentlig ikke noen hage, men en steinlagt plass med blomsterbed og hekk og ikke minst store palmer. De nevnte palmene hadde igjen dekket bassenget med små frø(?) som henger ned fra noen digre rakler i toppen av palmene. I dag tok jeg poolboy-jobben selv. Fulgte opp med å vaske opp og skrive blogginnlegget fra gårsdagen. Deretter var det ikke mulig å utsette lenger. Morgenbad i fred og ro. Lange seige tak frem og tilbake og kjenne at ro og harmoni omgir meg. Deretter kom de frem – først mannen, deretter jentungen og til sist guttungen som dukket opp da vi nesten var ferdig med frokosten.

Og deretter er det bare å si bade, sole seg, bade, lese bok, bade, sole seg, sove i skyggen, lese bok, bade, lage sangria, drikke, bade, spise pizza. Alle har nå svømt under vann fra den ene enden av bassenget til den andre. Jeg har kastet kontaktlinsene og går for briller siden guttungen gjør sitt beste for å dukke meg under stadig vekk.

SAM_0863.JPGVi har forresten utedusj. Den er så utrolig deilig. Og mye større og bedre enn innedusjen. At det kun er «kaldt» vann er jo bare deilig. Særlig når det kalde vannet bare er behagelig avkjølende. Apropos avkjølende tok vi oss en tur ned til sjøen i dag. Det er bare en kort rusletur ned til vannet, men vi har jo kost oss så mye her ved poolen at vi nærmest har glemt sjøen. Det var ikke noen strand vi kom ned til, men en steinete kystlinje med lavastein. Lavastein har den egenskapen at den er skikkelig vond å gå på og at den kommer i svære klumper. Vi ruslet langs kysten og det blåste skikkelig solgangsbris. Og så fant vi altså disse «kulpene» med sandbunn bak svære lavablokker. Bølgene brøt over og forsynte kulpene med friskt vann, men det var rolig akkurat der i kulpen. Guttungen og mannen kastet av seg t-skjortene og sko og var raskt uti. Deretter fulgte jentungen som måtte styre med bikinioverdel. Selv sto jeg trygt på land og passet kamera og sko. Jeg hadde nettopp dusjet må vite. Vannet var «badekarvarmt» – selv med bølgevann som jevnt og trutt kom inn.

SAM_0820.JPG

Litt lengre borte fant vi en sandstrand, men jeg er litt skeptisk til hvordan det er å gå ut der. Det ser ut som det var en del lava der også. Tilbake gikk vi gjennom flere boligområder. Flotte feriehus ligger på rekke og rad – nedstøvet og lukket. Overalt er det hus til salgs. Flere steder er byggeprosjekt forlatt halvferdig. Trist å se disse fine husene uten mennesker. Uansett – i morgen blir det strandhugg. Et eller annet sted. Bilen har stått i to dager. Det er på tiden at den får trille litt.

Tilbake fra gåtur hoppet guttungen i poolen igjen. Mannen ser på meg og sier at han vil bade naken. Guttungen ser forskrekket på ham før han retter blikket strengt mot meg. Du kan bare våge, mamma! Anstendig som jeg er hoppet jeg derfor uti med truse og BH mens mannen tydeligvis fikk lov til å være naken. Etter å ha badet 10 minutter ble jeg lei av å høre mannen lovprise nakenbading. Truse og BH ble slengt opp på kanten, og den bluferdige guttunger fikk enten stikke av eller tåle det. Han tålte det. Enda en fordel med privat pool noteres på blokka.

Siden jeg har lite å fortelle kan jeg ta opp en forargelig sak jeg hisset meg opp over her nede. Første dagen vi var ute og handlet skulle vi ha smør. Jeg er ganske nøye på at det skal være smør og ikke margarin. Blanding ala bremyk er greit, men slike lyse plantemargariner syns jeg er ufyselig. De smaker ekkelt og jeg vil heller spise brødskive uten smør fremfor å spise margarin. Når det skulle kjøpes smør tok jeg derfor ansvar selv – siden mannen min er en slik «gulost er gulost»-mann. Det sto BUTTER med store bokstaver og siden vi hadde dårlig tid tok jeg den med engelsk tekst som tydelig stavet BUTTER. Den smakte imidlertid plantemargarin! Og da oppdaget jeg at produktet het «I can’t believe it’s not BUTTER». Den første teksten altså i små bokstaver og butter med store bokstaver. En smarting hadde til overmål satt prislappen oppå NOT bare for å lure uskyldige turister (det er jeg temmelig sikker på). Man kan altså ikke stole på noen! Snøft.

SAM_0765.JPG

Dag 3 – på «rekotur» til partybyen

Etter å ha «fikset» sengene i går kveld – vi la dynene under lakenet – ble de så mye mer behagelige. Og når sovetemperaturen også ble litt mer normal ble det jo direkte vanskelig å våkne. Vanligvis når vi er på tur bor vi på hotell. Da må vi opp tidlig og reservere solstoler ved bassenget om vi skal være der. Her har vi 5 solstoler som bare er våre. Likevel gliser vi til hverandre og ber en av ungene gå ut og reservere fire solstoler. Godt ungene har samme humor som foreldrene.

Bassenget så litt sørgelig ut da vi våknet. Uti der fløt to triste madrasser halvfulle av vann. Samt beachtennis-racketen som viste seg å ikke tåle vann og som brakk etter kort tids bruk. Hvordan kunne vi vite at den var laget av papp? De fire store palmene som er så eksotiske og flotte hadde også bidratt til ekstra mye bøss i bassenget. I mangel av en lekker lokal poolboy ble ektemannen utnevnt til bassengmann. Og han gjorde en kjempeinnsats med hoven! Flekset litt med musklene gjorde han også.

Denne dagen hentet mor frem trumfesset fra kofferten. «Den blå baderingen». Vi er ikke helt sikre på når den kom inn i familien, men ungene kan ikke huske et liv uten. Den er med oss på alle ferier. Jeg tror det var en «gave» fra Ellos en gang tidlig på 2000-tallet. Stadig foreslår mannen at vi skal kaste baderingen når vi skal hjem fra ferie og koffertene er sprengfulle. Men vi tigger alle om at baderingen må med. Vi kan ikke skille oss fra den ennå. En vakker dag kanskje den råtner, men inntil da er det slik at det ikke er ordentlig ferie før «den blå baderingen» hentes frem.

baderingen

Jentungen og jeg har innført vannaerobic i bassenget. Mens mannfolkene ser på oss med vennlig nysgjerrighet har vi økter i vannet. Siden ingen av oss egentlig har peiling på vannaerobic, bytter vi på rollen som instruktør. Og så ler vi så vi nesten drukner når vi gjør kompliserte øvelser som «russisk dans» eller «cancan».

Selv om dagens tema var «relax» så klarer vi jo ikke å sløve en hel dag. Ved firetiden fant vi ut at vi skulle ta bussen til Ayia Napa. «Rekotur» som mannen så militært sa. Bussen går nesten rett utenfor porten vår. Guttungen ble halt opp av vannet, vi dusjet og forsøkte å få kontroll på frisyren før vi kom oss av gårde. Mannen og jeg var Ayia Napa for kanskje 18 år siden. Da var det en skikkelig partyby. Det ser ikke ut som byen har forandret seg så mye – men den har i hvert fall vokst. Vi kjente oss ikke igjen i det hele tatt før vi fant partystrøket. Her var det imidlertid helt dødt. Fullstendig mennesketomt. De lå vel på lading – alle partyløvene. Alle nattklubbene og barene lokket med billige drinker, party all night long og stripping. Guttungen telte strippeklubber og reagerte på snodige skilt. Vi datt inn på Hard Rock Café og her fikk ungene fancy drinker med sugerør. Vi foreldrene kjørte på med Mojito og Sex on the Beach – en drink jeg for øvrig syns det er direkte flaut å bestille.

Monkey Businesss.jpg

Middag ble spist på en lokal taverna. Vi hadde gledet oss til skikkelig gresk mat. Men det ble en skuffelse. Kleftiko som er min favorittrett var så skuffende at jeg tillot meg å slippe noe av kjøttet ned til kattene som bodde under bordet. Dit forsvant også store mengder av ungenes gyros. Bare mannen valgte å beholde sin Stifado for seg selv. Vi fikk forresten kjeft av kelnerne for å mate kattene. Og et foredrag om at de kypriotiske kattene fint klarer seg uten mating – det har de nemlig gjort i 5000 år. Mannen som er skrekkelig politisk korrekt og diplomatisk svelget en krass kommentar om at det ikke var noe rart man matet kattene når maten var så vond.

tiggerkatt.jpg

Jentungen er for øvrig ikke noe glad i greske tavernaer. Hun misliker intenst den greske folkemusikken og de ukomfortable stolene med rett rygg og et sete som er altfor kort til at man kan sitte komfortabelt. Da vi testet toalettene kunne vi også konstatere at de heller ikke her nådde opp. Vi ga 4 poeng for at det var toalettpapier og 4 poeng for at det var reint. Deretter trakk vi 3 poeng for manglende lås og 2 poeng for manglende såpe. Toalettscoring har vi drevet med lenge. 10 poeng er max og har aldri blitt gitt. 1 poengs toaletter går vi ikke på.

Det ble taxi hjem. Ungene klaget over at de ikke fikk se partysonen by night. Men det får bli en annen kveld. Det er nemlig fotballkamp i kveld – og den ville mannen se hjemme i villaen.