Sist helg var min tante og jeg på slektgranskningsutflukt til Fyresdal. Det var min oldemor (hennes farmor) som var født og oppvokst i Fyresdal og som flyttet til Tønsberg da hun var ung. Tante og jeg har et felles lite slektsgranskingsprosjekt. Hun jobber tradisjonelt med bygdebøker og offline slektsregister. Samt at hun ringer og snakker med fjern slekt. Jeg scanner gamle bilder og bruker mormonernes slektstrær på nett.
Tjøstov og Sigrid Kleivane – bilde tatt tidlig 1900 
Guro Tjøstovsdatter Kleivane i 1910 
Gjertrud Tjøstovsdatter Kleivane 
Ingebjørg Tjøstovsdatter Kleivane 
Bilde fra Kleivane ca 1915. Hege sitter foran. 
Feststemt bilde fra Kleivane – Guro og Olav på 40-tallet? 
Olav Tjøstovsen Kleivane d.y
I 1977 døde søsteren til oldemor – Hege. Hun hadde blitt boende ugift i Fyresdal på den lille husmannsplassen deres sammen med de to ugifte brødrene sine. De het forøvrig Olav den eldre og Olav den yngre. (Lurt å sikre seg at navnet gikk videre siden den eldste virket litt skral og kanskje kunne finne på å dø før han vokste opp). Det skulle være auksjon over løsøre – selve plassen tok kommunen som betaling for oppholdet på sykehjemmet der Hege hadde bodd den siste tiden. Jeg husker turen veldig godt. Pappa var en av arvingene. Dog tror jeg ikke det var stort han arvet. Plassen hadde ikke kjørevei frem og lå i en bratt gresskråning der man måtte gå i sikk sakk opp bakken – alternativt gå opp sidelengs fordi det var så bratt. Det var en liten laftet tømmerstue. De hadde ikke hatt innlagt vann, men hadde fått strøm på 60-tallet. Inne i stua sto en nydelig ørelappstol dekket med teppe. Den hadde bare katten fått sove i. Mennesker skulle åpenbart sitte på pinnestoler. De hadde også elektrisk komfyr innkjøpt på 60-tallet. Den var fortsatt ubrukt i 77. Det var i det hele tatt ekstremt fattigslig på plassen. Men det lå enormt mye vakkert håndarbeid (ubrukt) i skuffer og skap. Stort for oss på den tiden var at Gisle Straume (selveste lektor Tørdal fra Stompa) var tilstede på auksjonen. Nevøen hans var auksjonarius tror jeg. Jeg er lei for at vi ikke tok særlig bilder den gangen. Tenk så interessant det ville vært i dag.
Turen vår denne gangen startet fra hytta til tante ved Blefjell. Første stopp skulle være et bygdetun i Fyresdal. Det var en enormt varm dag, og vi kjørte på fantastiske veier der veien buktet seg gjennom maleriske partier med skog og små innsjøer. Enkelte strekk var nesten som om man var på Vestlandet med hårnålssvinger oppover stupbratte fjell.
Jeg hadde nok ikke lest meg opp nok, for jeg trodde Fyresdal var et større sted. Og kanskje var det en stor kommune i utstrekning, men Fyresdal sentrum var fort gjort. Det besto så vidt vi kunne se en liten gatestump med noen få hus – en Sparbutikk i den ene enden og et bygdetun i det andre. Midt i gata satt det lokale korpset og spilte – åpenbart et arrangement med loppemarked. Det fikk i hvert fall Fyresdal til å fremstå som et folksomt og trivelig sted. Bygdetunet var ikke spesielt interessant om man har sett gamle stabbur før – hvilket vi har. Men det var svært idyllisk.
Vi var sultne og spurte en dame vi møtte på et kunstaterlier om det var noe sted å spise i nærheten. Det var det IKKE – et litt overraskende svar, egentlig. To restauranter i bygda hadde gått konkurs i forbindelse med Coronanedstengningen. Men mulig vi kunne få kjøpt boller på Sportsbutikken siden det var loppemarkedsdag sa damen! Heldigvis kom mannen hennes på at det fantes en varmmatsdisk på Sparbutikken. Og på bensinstasjonen kunne man vel få kjøpt pølser? Så da satt vi der da – i hagen til kunstatelieret med hver vår «husets hamburger» fra Spar – en burger som viste seg å være en farsekake i hamburgerbrød. Vi ble i hvert fall mette.
Etter lunsjen dro vi innom en fjern slektning som bodde i Fyresdal. Det viste seg at vi dumpet midt inn i en familiefeiring for den 89 år gamle faren i huset. Vi fikk hilst på mer fjern familie og vist frem bildene, men vi fikk dessverre ikke identifisert flere av de ukjente i albumene selv om 89-åringen stirret dypt og lenge på bildene. Det ble også mye forvirrende kommunikasjon fordi det viser seg at i gamle dagers Fyresdal kan det virke som de hadde ekstremt få fornavn å velge blant – slik at mange av forfedrene het nøyaktig det samme.
Neste stopp var Moland Kirke. Etter å ha tråkket gjennom hele kirkegården på kryss og tvers uten å ha funnet slekta vår, oppdaget vi at det var en kirkegård til – et par hundre meter unna. Og her fant vi graven fra 1977. Pussig at den fikk ligge der urørt, for det er tvilsomt om noen betaler for den. Men det var romslig med plass på kirkegården. Vi fant forøvrig også hele Quisling-slekta på kirkegården. De var visst viktige folk i Fyresdal i sin tid. Vi dro tilbake til sentrum og handlet en blomst som vi plasserte på graven til Hege og Olav d.y. De har nok ligget der blomsterløse mesteparten av tiden.
Neste post var å dra innom den gamle husmannsplassen «Kleivane». Den er nå blitt til bolighus og visstnok påbygget i flere etapper. Første tanke jeg gjorde meg var at plassen lå ganske langt fra Fyresdal Sentrum. Selv med hest og kjerre må det nok ha tatt mange tid å komme seg på postkontoret eller butikken. Om de i det hele tatt hadde tilgang til hest og kjerre. Siden sist hadde man også fått bilvei helt frem så vi kjørte freidig opp i tunet. Planen var å spørre om lov til å få ta bilder, men her var det ingen hjemme. Dermed tok vi oss friheten å rusle rundt og se oss om. Den gamle delen var fortsatt der – laftet tømmer og smårutete vinduer. Der det sist var gressbakke var det nå tett vegetasjon – og utsikten var ikke like imponerende som sist. Det gamle uthuset var borte, men låven sto fortsatt – dog med ny kledning. Det er for meg ubegripelig at man kunne overleve på en slik liten plass i såpass bratt lende. De var to voksne og 8 unger på det meste. En av sønnene sto forøvrig oppført som «sinnsyk» i folketellingene. En annen var «sykelig». Kanskje ikke så rart at de reiste hjemmefra så fort de ble gamle nok.
Tiden var moden til å finne motellet vi hadde booket for natten. Vi var allerede bekymret for mangelen på muligheter for å kjøpe mat i bygda. Da vi så ankom motellet og oppdaget at det mest av alt virket som en brakke inntil veien og at resepsjon og tilhørende veikro var stengt ble vi enda mer betenkt. Jeg ringte vertskapet og noen skulle komme og ta oss imot sa de. Det skjedde ikke. Vi sto der og blomstret i ca 10 minutter i stekende hete og ble mer og mer mismodig. Til slutt så vi på hverandre og erklærte «vi skal ikke være her!». Dekningen på mobilen var tilnærmet null så vi satte oss i bilen og kjørte for å finne et anstendig hotell. Etterhvert fikk vi dekning slik at vi kunne fastslå at nærmeste hotell lå i Vrådal. Kursen ble satt og vi suste avgårde til et forhåpentligvis hyggeligere sted med mat!
Turen til Fyresdal ble ikke som vi opprinnelig hadde tenkt. MEN det var en artig tur til en vakker plass. Vi fikk være sammen, vi hadde morsomme og interessante opplevelser, vi fikk oss et fint opphold på et nydelig, historisk hotell i Vrådal og heldigvis serverte de også både iskald øl, vin og varm mat.
Frydefulle betraktninger 