Blått som hav og himmel, blått som blues, blått som Hellas. Det er kanskje ikke så vanskelig å skjønne at vi er veldig glad i Hellas. Jeg tror jeg elsker den turkisblå fargen som er sjøen rundt strendene her. Jeg syns maten er kjempegod – særlig om jeg får Kleftiko. Og jeg syns grekerne er så hyggelig folkeslag. Egentlig tenker jeg at jeg gjerne skulle bodd her si et halvt til ett år og lært meg språket og virkelig fått Hellas under huden. Og blues betyr hjemreiseblues.
På søndag er det hjemreise som står på programmet. Jeg er glad i Norge også, men akkurat nå skulle jeg helst blitt her et par uker til. I dag da vi badet for kanskje femte gang så sa vi til hverandre at dette er det aller siste badet i Hellas for i år. Ja, for vi dro til den stranden med den hippe strandklubben og loungemusikken. Glystra Beach heter den om noen lurer. Igjen fikk vi oss ikke til å velte oss i dekandense på de svære solstolene, men la teppet vårt på gratisstranda. Ved siden av oss holdt et lystig selskap på. De var en stor gjeng. På stranda hadde de rigget til en slags «bar» – dvs et campingbord med duk og fullt av flasker. Ute i vannet sto mesteparten av følget rundt et par rosa luftmadrasser – en slik som er full av «koppholdere» hvis dere vet hva jeg mener med det. Her sto de og drakk av kopper som sto stappet ned i hullene i madrassen. Gjengen som sto der var veldig blide og enda blidere ble de etterhvert som de drakk. Hva det var i koppene vet jeg ikke, men skal jeg tippe så foreslår jeg en eller annen cocktail eller kanskje Ouzo. De snakket fransk med en veldig rå eller rufsete aksent. Jeg kan ikke fransk, men jeg kan da nok til å skjønne at det er fransk som snakkes. Nok til å gjenkjenne språket, men ikke nok til å forstå om de snakker med sveitsisk, belgisk eller candadisk aksent. Eller kanskje bare skikkelig bondefransk? Bra party hadde de i hvert fall!
Apropos beach så var vi på en veldig kul beach i går. Vi kjørte helt til sørspissen av Rhodos. En smal landstripe går fra øya over til en liten øy som ligger helt ytterst. Vi stoppet på landstripen og lurte på hvilken side vi skulle velge for det var da lekre strender både på østsiden og vestsiden. Det ble østsiden fordi det var mindre bølger der. Her var det noen ytterst få solparasoller med stoler til leie og ellers var det fritt frem for å legge seg til med teppet sitt.
Noen timer på stranda er jo helt perfekt for oss. Huden min tåler maks 2-3 timer på ei strand uten skygge. Vi bader og smører og bader og smører. Da jeg var barn var vi på stranda støtt. Mamma var hjemmeværende. Hun dro med seg tre små unger under skolealder, mat for en hel dag, badetøy, solseng og teppe på bussen til stranda. Og midt i alt dette var det også plass til baderingen min – med svanehals- og hode! Der var vi hele dagen til pappa ankom med bussen fra jobb i byen. Så ble det mat på stranda før vi dro hjem – på bussen. Som eldstemann måtte jeg ofte bære tungt. Men gleden over strand og bading hadde jeg alltid. Jeg vet jeg høres ut som ei gammal kjerring når jeg sier slikt, men jeg opplever ikke at de unge syns strand er like stas nå lenger. De orker ikke sand overalt og de liker ikke saltvannet som tørker på kroppen. For meg er det magiske turkise havet i hellas, den flotte sandbunnen og de små fiskene som svømmer mellom tærne dine langt deiligere enn et svømmebasseng, og heldigvis er mannen helt enig, selv om han vokste opp ved Mjøsa.
Jeg må jo bare runde av med å si at vi har hatt en fantastisk avslappende og deilig ferie. Vi har fartet rundt med vår bittelille leiebil, spist altfor mye deilig gresk mat, handlet gresk krydder og olivenolje. Vi har holdt på kjøre på geiter og hunder, men har heldigvis klart å bråbremse eller hive bilen til siden. Geitene ligger jo nærmest på lur i buskene og kaster seg frem når vi kommer intetanende på tur på landsbygda. Ei dame brukte hundene sine til å stoppe bilen vår fordi hun ville haike. Hun var omfangsrik og hadde fire hunder som hoppet og danset rundt bilen. Heldigvis forsto hun selv etter å ha åpnet bakdøra at det ikke lot seg gjøre å klemme inn henne og fire hunder i vårt baksete. Men av alt vi har sett og opplevd må jeg bare trekke frem balkongen på hotellet vårt. Her var det deilig skygge på ettermiddagen. Der satt vi hver kveld og koste oss og så på den fantastiske utsikten over havet og ikke minst den flotte borgen i Lindos. Om kvelden ble den lekkert lyssatt. Vi føler oss så takknemlige over at vi kan reise og oppleve dette. Særlig etter pandemien.
Litt tørre tall:
Antall Kleftiko spist: 4 (meg)
Antall Stifado spist: 3 (han)
Antall kilometer kjørt: 489 km
Antall strender besøkt: 8
Antall kilo vektøkning: 3 for han og 1,5 for meg
Antall penger brukt: ALTFOR MYE
Frydefulle betraktninger 