En materialists bekymringer

Vi har for mange ting! Huset vårt er fullt av ting – nyttige og unyttige. Likevel har vi stadig behov for å kjøpe nye ting. Mine siste innkjøp – en løkhakker fra IKEA og HP laptop – var helt klart behov som jeg hadde tenkt lenge på. Man kan vel nesten si at det var kritisk å få disse tingene i hus. Behovene har jo vært der så veldig lenge.

Ungene har også for mange ting. På hvert rom står det kassevis med leker av ymse slag. De har store, dype skuffer som er så fulle av leker at det nesten ikke går an å dra dem ut og skyve dem inn. At ungene i tillegg opererer som «tingflyttere» og stadig rusler rundt med ting som de setter fra seg på de utroligste steder er muligens helt normalt. Men det fører jo til mye leting etter ting man trenger – og bortrydding av ting man ikke trenger.

Noen ganger står man der som ond mor og smugler fravokste leker, ødelagte leker eller «fjaseleker» diskret i søpla. Med «fjaseleker» menes McDonald Happy-meal-leker, leketing som følger med tegneserieblader og annet billig fiksfakseri. Da gjelder det å skjønne at en stygg Pokemonfigur absolutt ikke er en fjaseleke, men tvert imot en veldig viktig ting som kommer til å bli desperat savnet dersom den forsvinner. Og den som har tråkket på en Pokemonfigur i mørket vet sikkert hvor fristende det er å kyle den i søpla når smertene jager gjennom foten.

Så står man der og titter inn i stappfulle skap fulle av ting som man en eller annen gang hadde behov for. Og som man kanskje bruker én gang i året. Som f.eks. den flotte elektriske varmeplaten. Veldig kjekk! Den ramler i armene mine hver gang jeg åpner skapet. Skapene på kjøkkenet er stapp fulle. Jeg aner ikke hva som står på topphylla. Med mine 163 cm hoh. er topphylla utenfor min rekkevidde og krever en stol å stå på.

Da hender det jeg tenker på den Thorn-utleie-reklamen som var på TV for mange år siden. Om den inderen som sier at han ikke ønsket å mer enn eie syv ting, ellers ville tingene eie ham. Han ramser opp: En matskål, en sko, en sko til, en god kone, et esel, en hytte etc. Resten leide han fra Thorn. Thorn-delen bryr jeg meg ikke om. I mitt hode er det fortsatt bedre å eie enn å leie. Men når man har så mange ting at det er en bekymring hvor man skal gjøre av alt, da har kanskje tingene overtatt kontrollen? Det må forresten ha vært en bra reklame siden jeg fortsatt husker den.

Når store deler av fritiden går med til å rydde, sortere, kaste, kjøpe nytt og ikke minst planlegge, kjøpe og montere lagringssystemer så er man vel under havnet under tingtyranniet? Tenk å bli ekstatisk over noen smarte hyllesystemer, noen kjekke lagringsbokser eller skyvedørsgarderober.

Skjerp deg, Fryd! Det er for galt å klage. Her sitter man på toppen av isfjellet i et av verdens rikeste land og klager over at man har for mye stash! Når store deler av verdens befolkning sulter, mangler det mest nødvendige og kanskje føler seg rike fordi de har et par sko og en risbolle. Så jeg klager ikke! No way! Jeg er kjempeglad for min nye løkhakker og min nye laptop. Superglad! Nå ønsker jeg meg et avansert hyllesystem til kjelleren så jeg kan stable vekk enda flere av nødvendighetene jeg har lagt meg til.

Dagens Fryd: Kjekt å ha! Man vet aldri når man kan få brukt for det en vakker da’ ….

Reklame