Konformiteten lenge leve

Det er påske. Vi er hjemme. Mange av våre naboer og venner reiser til fjells. Men vi har ikke noe fjellsted å dra til, dessuten trives vi best ved sjøen i påsken.

Vi er ikke alene hjemme. Flere av naboene er også hjemme – fortsatt. Vi bor i et strøk der normen er mor og far og to barn – max tre. Alle har relativt like hus, alle har to biler og begge foreldre jobber fullt. Ingen er skilt. Naboene er hyggelige mennesker på vår egen alder, greie og morsomme mennesker vi liker å omgås. Vi syns det er helt forkastelig å herme etter naboen. Ingen nabokonkurranser i vår vei. Neida. Vi bryr oss ikke om hva naboen gjør. Langt ifra. Vi legger våre planer for dagen helt uavhengig av naboen.

I går skiftet den frydefulle mannen dekk mens jeg raket løv i hagen. I gården ved siden av sto nabomannen og skiftet dekk. I hagen på den andre siden av veien sto fruen og raket løv. Våre to barn hoppet på trampolinen. Ja, vi har selvsagt kjøpt trampoline til påske. De stakkars barna våre var jo nesten de eneste i nabolaget uten trampoline.

På søndag bestemmer vi oss for å vaske terrassen og sette frem hagemøblene. Frem med bøtte, skrubb og såpe. Vi gjør det på gamlemåten såklart. Mens vi holder på hører vi motorlyd fra naboen på skrå for oss. Han er selvsagt i gang med å vaske terrassen med høyttryksspyler og terrassevasker. Mens han er i gang med spyleren tar han bilen i samme slengen. Fanken! Vi hadde jo tenkt å vaske bilen i dag vi også! Blir det ikke litt teit å vaske bilen samtidig som naboen gjør det?

Det er egentlig veldig behagelig å leve slik vi gjør. Det er forutsigbart og godt. Ingen er uberegnelige, ingen skiller seg ut, ingen er «dum» nabo. Neida, her går vi på besøk til hverandre, griller på hverandres terrasse, snakker om jobbene våre, ungene våre leker sammen. Har man gjort noe i hagen blir det kommentert med hyggelig stemme over hekken; «Jasså, dere driver på?», «Så fint det blir hos dere», «Hva slags epletre er det?». Gode råd om hagestell eller rødvinstips deles villig.

Jeg trives egentlig med konformitet, jeg. Man kan si hva man vil om mangfold og variasjon, men det kan jeg jo bare oppsøke når jeg trenger det. Når jeg er hjemme liker jeg å ha det trygt, godt og forutsigbart. Jeg vedder for at mange som lever med mangfold og variasjon hele tiden misunner meg mitt lille hjørne av verden der de fleste er like, men alle er litt forskjellige likevel. Så kan jeg jo bare føle meg litt spesiell og annerledes, selv om mitt lille lokalsamfunn er et av Norges mest konforme.

Advertisements

4 responses to “Konformiteten lenge leve

  1. Eg hadde falle gjennom. *innser*

  2. Pøh! Du ville glidd rett inn. Kvinne, gift, to barn, spennende jobb, hus og hage. I dette miljøet er det akkurat som det skal være.

  3. Jeg hadde passet inn. Sukk!

  4. Jeg hadde definitivt ikke passet inn. *korser meg*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s