Nylig kjøpte vi en robotstøvsuger hjemme. Mannen i huset var litt nedlatende og mente at vi klarte da virkelig å støvsuge selv. Men enten var støvsugeren vår dårlig – eller så var folka i huset ikke flinke nok til å støvsuge. Men jeg er heldigvis stor jente med egne penger, og kjøpte innretningen likevel på DNB-salg på Power (dagens reklame). Da vi sendte Roomba-la-bomba ut i stua vår så jafset hun i seg alle de stakkars små hybelkaninene som hadde trodd de var trygge innerst og bakerst bak sofaen. Etterpå bar vi den opp trappa og sendte den inn på soverommet. Den nye kontinentalsengen vi kjøpte i fjor er vanskelig å støvsuge under og det blir derfor ikke gjort så ofte som det burde. Vi slapp den løs og lukket døra. Etterpå sto vi imponert og tømte støvbeholderen. Hvordan kan en så liten maskin gnafse i seg så mye støv? Og hvor kommer egentlig alt støvet fra?
Vel i dag på vei til Larvik så tenkte jeg at jammen hadde det vært kjekt med et slikt lite støvetende husdyr her på hytta også. Finn.no er stedet og søk på Roomba + i nærheten ga 1 treff. 1 time senere sto jeg i garasjen til en hyggelig kar som het Lars og kjøpte robotstøvsuger til 800 kr.
Husdyret ble sluppet løs i stua på hytta. Den var like iherdig som den nye vi har hjemme. Det var litt nøling før den kom seg under sofaen, men deretter kunne man nærmest høre hybelkaninenes angstskrik i det de ble skyflet inn i gapet på Roomba.
Av andre nyheter kan det nevnes at jeg i fjor kjøpte hengekøye. Altså ikke veldig nytt. Men den lå sammenrullet i emballasjen i mangel av sted å henge den. Nå hadde jeg vært på nett og kjøpt hengekøyestativ. Alt talte for at hengekøya og stativet skulle være kompatible. Jeg hadde gjort research. Køya var 3,50 i full lengde og stativet 3,60. Så på det varmeste tidspunktet på dagen bakset vi esken med stativ opp til hytta og monterte i vei mens svetten silte. Hvem som hadde målt feil vet jeg ikke, men det som er helt klart er at når man henger den 3,50 lange køya på stativet som er 3,60 så subber køya i bakken om man forsøker å ligge på den. Mannen i huset er ikke nevneverdig handy, men noen ganger får han fiffige ideer. Det ser kanskje ikke så bra ut når han ordner, men det funker.
Hengekøya var fra Colombia og den står veldig bra til hengestolen fra Bolivia som jeg kjøpte i forfjor. Så da krabbet jeg oppi og siden jeg er så god til å sove så duppet jeg selvsagt av.
Mannen mener det er flaut å innrømme at vi ennå ikke har badet. Jeg syns ikke det er så flaut at det gjør noe, men det var altså sjukt varmt på Knausen i dag. Så da ble det badetur. Vi dro på oss badetøyet og ruslet ned til vannet hånd i hånd. Her har jeg badet siden jeg var liten jentunge og vet nøyaktig hvordan man går ut i vannet fra svaberget. Hvert skritt er nøye utregnet. Vannet var nydelig avkjølende – og kroppen var svett og varm. Jeg tror vi ble liggende der ute og duppe i vannet minst en halvtime. Vi lå der som et eldre ektepar fra 70-tallet – på rygg med tærne vippende opp av vannet. Alt som manglet var blomstrete badehette og vi ville blitt våre egne besteforeldre.
Ulempen med å bo oppe på en Knaus er at turen tilbake fra badetur går i oppoverbakke. Så man er jo nesten like svett når man er oppe igjen. Heldigvis har vi utedusj uten varmt vann så nedkjølingen går fort. Og hadde man ikke brukt den, men ventet en halv time kunne man strengt tatt gått ut på svaberget utenfor hytta og dusjet i det styrtregnet som kom. Maken til heftig og kortvarig regn skal man lete lenge etter. Også så brått som det kom!
Frydefulle betraktninger 