Jeg har nok muligens vært litt grisk

I familien vår er vi avhengig av en krydderblanding som ikke finnes i Norge. Det var broren min som brakte den med seg hjem fra USA etter at han hadde bodd på campus sammen med en puertiricansk fyr som sverget til dette krydderet. Broren min falt – han tok med seg en full bærepose hjem – søstrene hans falt og moren hans falt. Opp gjennom årene har jeg klart å skaffe meg den lille dosen min på forskjellige måter. Men nå er det snart slutt på siste forsendelse og jeg var nok litt desperat.

Det er denne det dreier seg om. Goya Adobo Seasoning med pepper. Det står ingenting om poteter på den boksen, men det er til potet den gjør seg aller best. Dette kan jeg selvsagt legge ut mer om siden, men dette er ingen kjøkkenhistorie.

Ivrig har jeg søkt på nettet for muligens å få kjøpt det der. Men ingen ville sende utenfor USA. Dumminger! Så en entusiastisk kollega som fikk høre om krydderet foreslo at vi kunne bestille og sende krydderet til hans fetter i USA. Og vi bestilte! Jepp! Intet mindre enn 15 kg krydder – 24 store bokser ble sendt til en ukjent fetter i San Diego midt i den verste brannen.

Nå gikk det heldigvis bra med både kollegafetteren, huset hans og krydderet mitt, men frakten til Norge blir dyr. 120 dollar koster det – og da har vi ikke engang begynt å tenke på toll og annen faenskap.

Det er nå jeg føler at det kanskje var i overkant mye krydder. Jeg mener – hvor mye potet kan vi egentlig spise i løpet av de neste årene? Riktignok har kollegaene mine tinget på et par bokser – moren min vil ha et par og jeg er sikker på at broren og søsteren min også tar litt. Men 15 kg er plutselig veldig mye krydder. Uansett hvor godt det er.

Var det noen som sa grisk?